[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Generation Geeks

Microsoft…CD-ROM…E-mail…Apple…Bill Gates…Pentium…Power Book…@…Nerd…Lego…Windows…ctrlZ…Geek
Douglas Coupland debuterte i 1991 med Generation X, som media kjapt omvandlet til en etikett for alle noen-og-tyve-åringene. Det virket som om de færreste gadd å lese noe mer enn de vittige ordforklaringene og alt begynte å gå helt av skaftet da et av gratismagasinene i Oslo presenterte Generasjon Y, småsøsknene til X'erene, de som Coupland skrev om i sin andre bok Shampoo Planet fra 1992. Men hverken denne eller hans neste bok Life After God (1994), oppnådde særlig suksess på den ene eller ander måten.

Microserfs er det foreløpig siste fra Couplands hånd.

Generation X handlet på et vis om en gruppe mennesker, som ble indentifisert med en hel aldersgruppe. I Microserfs har han tatt for seg en helt annen type mennesker som med langt større treffsikkerhet passer inn i en felles betegnelse: Geeks. Alle under tredve har hatt noen av dem i klassen; de som kler seg litt ufikst, aldri er med på fester og har venner over hele verden de aldri har sett: computerfriksen. På skolen blir slike mennesker gjerne kalt nerder, men i dagens teknologiske hich-tech samfunn tilegner slike mennesker seg hurtig en høytlønnet stilling, da blir de geeks. Det er de vellykkede nerdene som i en alder av noen og tyve er med å styre utviklingen rundt oss, som ser på Microsoft-grŸnderen Bill Gates som guru og trendsetter.

Hovedpersonen i Miroserfs er Daniel ("danileu@microsoft.com"), en 26 årig programmerer hos Microsoft, som bor i et kollektiv sammen med noen kolleger. Den noe obskure tittelen finnes i miksen mellom Microsoft og diverse andre ord, kokt ned til et komprimert high-tech uttrykk.

Boken er formet som en dagbok;

«Lately I've been unable to sleep. That's why I 've begun writing this journal late at night, to try to see the patterns in my life.»

Det er selvfølgelig skrevet på Dans søkklastede PowerBook, komplett med e-mailer og computer-drodling. Boken har en relativt bisarr typografi som en følge av dette, med allverdens punktstørrelser og fonter.

Nok en gang bruker Coupland popkultur til å beskrive karakterene, for å vise hva slags typer de er, serveres deres syv ønskeemner i Jeopardy:

Dans:

- Tandy products

- Trash TV of late '70s and early '80s

- The history of Apple

- Career anxieties

- Tabloids

- Plant life of the Pacific Northwest

- Jell-O 1-2-3

Hverken Dan eller noen av geek-vennene har noe liv, de lever for sin jobb, ikke nødvendigvis fordi synes det er så skrekkelig spennede, men fordi de ikke aner hva man ellers skal gjøre. De som klarer å skaffe seg kjærester gjør det på jobben eller gjennom Internet.

Det hele holder på å ta en vending mot det progressive da de i samlet flokk forlater Microsoft for å bli med på et multimediaprosjekt en av romkameratene setter igang, de flytter til Silicon Valley - computerverdenens svar på Hollywood.

Som så mange andre i sin generasjon (ikke bare geeksen) har de vokst opp med Lego, og prosjektet som kalles Oops! skal bli computerens svar på dette. En CD-ROM løsning på byggeklossens muligheter til å skape en egen verden. Uten at det fører til at Dan & co. blir noe særlig mer spennende av den grunn.

Boken må være perfekt for den typen mennesker den beskriver, for det er flust av high-tech språk og liv som det ikke er noen grunn til å tro ikke stemmer med virkeligheten, men erfaringsmessig er ikke disse menneskene så veldig ivrige lesere av skjønnlitteratur. De har lest Tolkiens samlede og The Hitchhikers Guide to the Galaxy, og hvis de forsatt har noen bøker på nattbordet er det sci-fi greier, tipper jeg.

Her ligger noe av problemet med boken: vi som forsatt synes det er greit at kroppen vår er av kjøtt og blod klarer ikke å henge helt med, boken er lang uten at det skjer noe særlig. Dan har nok av selvironi, men det blir for mye kjedelige liv og teknologironk: Jeg lot meg ikke konvertere. Første kapittelet er glimrende, men det har vært på trykk i Wired januar 1994, så det er vel trolig at mange av de potesielle kjøperne allerede har lest det.

Omslaget på Microserfs er noe av det beste jeg har sett på lang tid, og tekstmessig viser Coupland at han følger med på hva som skjer i nittiåra, men jeg håper inderlig ikke at geeksen kommer til å ta over verden, for da blir det ikke mye moro her (og sats for all del ikke pengene dine i solprodukter).

Douglas Coupland:
Microserfs
Regan Books 1995
371 sider
(Olaf Norlis Bokhandel, Univeristetsgaten)
Anmeldt av Morten Abrahamsen

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 13/07-95, kl. 17.36 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.