- Hans kongerike er hans eget liv, sier Pål Skjønberg, som spiller kong Brenger i Centralteaterets oppsetning av Eugene Ionescos Kongen dør som blir spilt frem til 15. juli.
- Er det en god dag?
- Det er en spennende og varm dag. Får håpe vi får denne varmen inn på scenen. Det er jo varmere i Norge enn i Spania for tiden.
- De andre rollene i Kongen dør er arketyper?
- De representerer deler av livet til mennesket. Som foreksempel de to dronningene hvor den ene representerer fornuften og den andre drømmen. Kongen er superego, men klarer ikke å balansere kreftene. Holder vi ikke orden på kreftene i oss skråner den ene siden ut.
- Hva karakteriserer det absurde teater?
- Bak det absurde kommer det frem en klarhet. Det er en klarhet i den absurde søken etter sannhet fordi livet i seg selv er absurd.
- Det absurde i kunsten viser til skjulte sammenhenger?
- Det lodder ned til fortrengte sannheter. Som foreksempel tanken på døden. Man fortrenger det faktum at den nærmer seg. Gjennom en slik fortrengning oppstår det et kaos. I andre kulturer forbreder man seg til døden nesten ved allerede fødselen. Vi har et merkelig og angstfylt forhold til denne dødsprossesen som man er nødt til å lære å forholde seg til. Ionesco viser den patetiske motstand mot å dø på en humoristisk måte.
- Flere eventyr handler om konger som ikke vil dø?
- I denne forestillingen er det dronningen som står for fornuften som fører kongen frem til døden på en slik måte at han aksepterer den. Hans kongerike er hans eget liv, hans eget rike, det er ham selv. Det er et fantastisk grep fra Ionescos side. Alle karakterene er tilsammen ett menneske.
- Om eventyret vil man også si at handlingen like mye foregår i et menneskes indre som i det ytre?
- Det er noe veldig sant i eventyret. Det har oppstått som folkekunst. En mor som forteller et eventyr til sitt barn ønsker å fortelle om livet og bruker bilder. Kristus brukte bilder til å fortelle om livet.
- Man kan også si at bibelens genialitet ligger i at den er absurd og flertydig?
- Og kanskje veldig sann. Vi mennesker er et mysterium. Se bare på det som skjer i Jugoslavia. Det er sikkert fine, helt vanlige mennesker som er havnet i en absurd situasjon som er årsaken til at de gjør det de gjør. Man må bare spørre seg hvorfor?!
- Det er en naiv forestilling at grusomheter hører til fortiden, og hvis folk bare hadde hatt kunnskap om godt og ondt
- Kunnskap gir ikke nødvendigvis en forståelse av kaoset i vårt indre. Man kan nesten si verden er råere enn noensinne, tross for all velutdannethet.
- Religionen har også vært en årsak til råskap?
- Man kan ikke anklage Kristus for at menneskene gjør det de gjør. Hvilke handlinger man gjør er opp til hvert enkelt menneske. Ibsen var opptatt av at det kom en utrolig klarhet fra korset, et klart lys fra den menneskelige moral som er forkynt. I Ibsens verker overser de fleste forholdet til korset. Ibsen er opptatt av at samtiden må forstås i lys av korset man har vokst opp under.
- Tanker som at den største er de andres tjener?
- De som når dithen har kommet langt. Det er derfor vi overlever, fordi vi har en slik kraft i oss.
- Hva slags forhold har du til døden?
- Døden er et mysterium, et mysterium på samme måte som tro - man må godta den som et mysterium. Når vi ikke er bevisst døden lar vi livet også gå fra oss. Døden kaster reflekslys tilbake på de tingene som betyr noe.
- Ionesco er svært humoristisk, er det det vi frykter mest han får oss til å le av?
- Livet i seg selv er absurd. Det sanneste ved livet vårt er at det er absurd, derfor sant. Man vil gjerne spille den man ønsker å være, fremfor å se seg selv som man er. Vi prøver å holde alle kreftene i oss i sjakk. Diktere som beskjeftiger seg med vårt indre, beskjeftiger seg med det absurde fordi vårt indre er absurd. For eksempel vil jeg si at Ibsens diktning også omhandler det absurde selv om han er realistisk. Det handler om det kaos av grenser vi omgir oss med.
Tiril Bryn
BT: Pål Skjønberg som Kong Bérenger. Foto: Rigmor Tærud.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]