av Pål Mathiesen

Han er død nå, bestefaren din, men selv i live eide han ikke en eneste av disse plankene som holder hytta oppe.

Kvelden etter fant ordene vei. Vei forbi fjæresteinene. Vætet dem. Og lukten av barnesommer på fisketur fant vei forbi forstenede kropper. Vætet dem.

De nye bildene av de gamle minnene vugget oss. Duvet oss inn i frihetens muligheter.

Men ingen kjenner akkurat som jeg. Ikke engang du. Ikke engang du, min kjære.

Ingen vet helt hvordan mitt lerret ser ut når sommerlukten fargelegger det elegante regnet.

Forført i våte stener, mot en ny horisont som alle kjenner. Tiden, dagene, skal hente frem marmorøyeblikker.

Vi satt i hver vår stol ved havskanten. Lenge fant ordene vei. Vei forbi fjærestenene. Våte. Av regn, også. Men etterpå sugde månen vannet til seg.

Vi gjespet samtidig, etter nok en flaske vin. En del ting var allerede sagt. Allerede gjort.

Allende ble skutt øverst i trappen mens Jens og jeg spilte fotball i skolegården.

Du holdt rundt meg, holdt rundt meg en liten stund mens jeg fortalte.

Flo og fjære, og månens bevegelser ble til en skulptur i formiddag. En leireskulptur. Og vinden blåste hull i ettermiddagstimene.

I dag har vi bygget et gravkammer. Et monument av leire og rust, pyntet med havsgjennskinn.

Vi har bygget en skulptur i håp om å møte våre bestefedres leiresjeler.

Med kraft fra dødsøyeblikkenes gledesrus formet våre hender to mannsansikter. Fire hender og leire fra havsens bunn.

Rommet. Nattrommet holder seg oppe av seg selv. Ingen holder det, ikke engang vi. Tre dager siden vi kom. Om noen timer skal jeg gå. Gå fra deg. Vi vet det. Har visst det lenge. Kan det forandres? Kanskje, men ikke nå. For nå brenner vår kjærlighetsild på to forskjellige steder. Og ingen av dem edler skulpturen vi bygget. Nå vet jeg hvordan det føles å vite at det er forsent.

Jeg stirrer inn i det ville øyet ditt, som stirrer inn i seg selv.

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 13/07-95, kl. 08.46 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.