Major gjenvalgt - striden fortsetter

John Major ble gjenvalgt som leder. Men kan han samle det konservative partiet?

AV FINN SKOGUM

Med 218 stemmer mot John Redwoods 89, vant John Major tirsdag ledervalget i det konservative partiet. 20 blanke eller ødelagte stemmer betyr dermed at Major har støtte blant to tredjedeler av sine parlamentsmedlemmer.

-Voteringen ga en klar seier, og tiden for splittelse i det konservative partiet er over, uttalte en fornøyd Major etter at avstemningsresultatet var klart. Men det betyr neppe at partiet er mer samlet nå i forhold til før hans avgang som partileder den 22. juni. 89 stemmer for et program og en kandidat som ifølge finansminister Kenneth Clarke ville holdt de konservative utenfor regjeringskontorene de neste tusen år, illustrerer at man på langt har å gjøre med et forenet parti.

Sterk høyrefløy

John Redwoods overbevisende kampanje for å bli valgt som leder, kan tyde på at den euro-fiendtlige fløy i partiet har fått en frontfigur som kan volde Major og hans regjering atskillig hodebry. Redwoods innsats kan også få den EU-skeptiske arbeidsminister Michael Portillo, en av Major-regjeringens tungvektere, til å markere seg sterkere. Portillo har lenge vært sett på som Thatchers ideologiske arvtaker. For ikke å havne i skyggen av Redwood, må han distansere seg enda mer fra pro-EU orienterte regjerings-kollegaer.

Som statsråd for Wales har ikke Redwood markert seg spesielt tydelig i regjeringen. Men han har en klar ideologisk forankring, og var i årene 1983 til 1986 leder for statsminister Thatchers kontor for politiske utredninger. Thatcher gir Redwood sine beste skussmål.

Majors avgang

Den umiddelbare årsak til John Majors avgang som partileder den 22. juni, var en ydmykende konfrontasjon i et møte med euroskeptikerne uken før.

Etter måneder med ødeleggende kritikk fra partifeller hadde Major fått nok. Med sin overraskende avgjørelse om å gå av som partileder skaffet han seg initiativet, ihvertfall for en kort en stund. Dersom han hadde ventet til november ville hans stilling blitt ytterligere svekket, med ødeleggende kritikk i løpet av sommeren og høsten. Ifølge vedtektene til det konservative partiet kan partilederen bli utfordret når neste sesjon i parlamentet starter, det vil si i november. Det kreves at ti prosent av partiets parlamentsmedlemmer går inn for valg. For å bli valgt til partileder må man oppnå minst 50 prosent av stemmene, samt 15 prosent mer enn nærmeste utfordrer.

Tidligere valg

Det var 15 prosent-regelen som felte Thatcher i 1990, og som gjorde at hun trakk seg før andre valgomgang hvor hun støttet John Majors kandidatur. I 1989 hadde Thatcher blitt utfordret av Sir Anthony Meyer, en relativt ubetydelig person i partiet. Han oppnådde 33 stemmer og 16 avstod fra å stemme. Selv om Thatcher (314 stemmer) vant en klar seier viste antall motstandere den økende skepsis mot henne og hennes lederstil. Paralellen til tirsdagens valg er tydelig.

Allikevel, John Major bør ikke undervurderes. Han vant valget i 1992, selv om Labour under ledelse av Neil Kinnock ifølge meningsmålingene ville vinne. Men i Tony Blair har Major en motstander av ganske andre dimensjoner enn Kinnock. Blair har en velgerappell Kinnock aldri var i nærheten av, ikke minst blant tradisjonelt konservative velgere i Midt-England.

Konsekvenser

Etter at statsminister Major onsdag ettermiddag kunngjorde endringene i sin regjering, var den største overraskelsen oppgraderingen av Michael Heseltine fra handels- og industriminster til ny visestatsminister. Forsvarsminister og euro-skeptiker Malcolm Rifkind overtar etter Douglas Hurd som utenriksminister - en av de sentrale poster i regjeringen. Dette er trolig et trekk Major gjør for å stagge de unions-fiendtlige på høyrefløyen. Men det gjenstår å se i hvilken grad Major kan dempe motsetningene i partiet gjennom denne regjeringsomdannelsen.

John Majors vage lederstil har siden valget i 1992 vært under konstant kritikk, også fra tradisjonelle støttespillere som konservative aviser. Innflytelsesrike The Times og The Daily Telegraph støttet begge John Redwood i ledervalget.

Til tross for en bedring i meningsmålingene siden hans avgang, risikerer Major fortsatt å bli den store taperen ved neste valg. Partiet vil trolig unngå en ny lederstrid før valget, men kan vanskelig unnslippe fra at stridende fraksjoner i partiet vil fortsette sin innbyrdes kamp.


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]