Logo: Fundamentalt

AD FONTES

Han betrakter selvmordsstatiskikken som et brukbart barometer på utviklingen i vår psykiske helsetilstand, professor i psykiatri Nils Rettesdøl. Og tendensen er ganske klar: Tallene går nedover, nærmere bestemt 18 prosent på siste femårs-måling. Har Ole Paus virkelig rett?

NILS RETTESDøL INTERVJUET AV PåL MATHIESEN

«Innerst i sjelen, stiger landet frem, en blank og gyllen stripe land, som engang var mitt hjem», synger TV2-Ole. Og hans poetiske utsagn kan vise seg å være profetisk.

Det har vært mye storm og mørke innover i norske sjeler siden «deppetiden» begynte å akselerere for 20 år siden. Men den pensjonerte selvmordseksperten ved Gaustad sykehus, mener nå trenden er snudd. Barometeret viser bedring. En motkultur er kommet tilsyne. Bort fra dekonstruksjon. Tilbake til kildene, frem mot kildene. Livskildene. Eller som Paus synger i sin hymniske vise: «..ryggene som retter seg, når stormen bøyer av.."

Fattigdom

Det er likevel langt fra noe gyllent psykologisk landskap vi står i til daglig. Helhetsbildet er fortsatt ganske mørkt og stormfullt. 10-15 % av oss går til krympere. Opp i mot halvparten av landets befolkning sliter med depresjoner eller andre «lette» psykiske lidelser. Depping og angst øker stadig. Hjernedoktoren påpeker dog at de tyngre lidelser, som schizofreni og manisk depresiv psykose er på vikende front.

Men skjønnmaling er ikke Rettesdøls skole. Den faktiske rotløsheten rammer hardt. Hardt. Fundamentene rundt oss er praktisk talt borte. For de fleste av oss er Ole Paus` opplevelse mere å ligne med et håp. En lengsel. En desperat lengsel.

- Hva er mest betegnende for -90-tallets «normale» psykiske lidelser?

- Der kan jeg trygt svare depresjon. Depresjoner, som en stor overskrift.

- Ja. Men kanskje mere interessant; hva er årsakene?

- At mulighetene til å planlegge, ja, selve forutsigbarheten i tilværelsen er en saga blott for mange. Tidligere hadde folk økonomisk fattigdom å slite med. Idag er dette erstattet av emosjonell fattigdom.

Sårbart

- En fattigdom som rammer mannen hardest?

- Ja. Igjen er selvmordstallene illustrerende. På begynnelsen av -70-tallet var forholdstallet mellom menn og kvinner 3-1, på slutten av -80-tallet 5-1. Og unge menn er som kjennt de aller mest sårbare.

- Hva er årsaken til mannens sårbarhet?

- Hvem er det som blir borte når foreldre skiller seg?

- Far.

- Nettopp. Dette er selvfølgelig svært komplekst. Men at gutter trenger menn å identifisere seg med, er helt fundamentalt. Jenter har tross alt hele tiden hatt sine mødre.

- Ser du noen generasjonskløft i materien?

- Absolutt.

- Hva består forskjellene i?

- Ungdomsgenerasjonen sliter med rusmisbruk, spiseforstyrrelser, identitetskriser. Det er problemer som nesten ikke rammer foreldregenerasjonen.

- Ja, jeg har mange ganger lurt på hva som egentlig rammet dem, men det er kanskje ikke så lett å si?

- Nei, men besteforeldregenerasjonen derimot har klarere trekk: Tvangslidelser, nevroser av mere klassisk type som seksualfortrengning…

- Så den seksuelle frigjøringen har også ført gode ting med seg?

- Vel…

Bunad

- Men nå ser vi altså tendensen til en motkultur. Hva består denne i?

- Den ideologi som -68-generasjonen representerte svinner hen.

Det som er «in» for tiden er vel mere stabiliserende krefter. En fornyet interesse for tradisjoner, tradisjonelle verdier…Det å tro på noe…ville noe…

- Flere og flere kjøper seg bunad?

- Ja, ha-ha! Men se på en ting som begravelseritualer, en minnestund, jeg tror folk i sterkere grad enn for 10 år siden ser verdien av slikt. Det handler om kulturtilhørighet.

- Religiøs identitet?

- Jeg tror absolutt at den fornyede religiøse interesse fyller et stor trygghetsbehov. At helvedeslæren innenfor kirken er på vikende front, tror jeg også virker heldig inn. Mange tegn tyder på at pendelen har snudd. Vi er på vei tilbake mot sentrum.

Tod eine Schules

Så snakker vi om mediapåvirkning kontra psykiske lidelser. Rettesdøl forteller om en tysk fjernsynsfilm fra tidlig på åttitallet, som viste en students livsløp frem til han tok sitt eget liv. Kastet seg foran et tog, 19 år gammel. Etter at filmen ble vist fulgte det en bølge av lignende selvmord. Når filmen ble vist i reprise et par år etter gjentok fenomenet seg.

- Hvorfor klarte ikke disse selvmorderne å sette et skille mellom seg selv og det de så på TV?

- Problemet i vår moderne tid er at mennesket har hundrevis av identiteter. En mangefassetert, multifaktorert tilværelse, hvor det blir vanskelig å sette opp intellektuelle, logiske, eller forsåvidt moralske retningslinjer.

- Er det forresten sant dette at vi nordmenn topper verdens selvmordsstatisikk?

- På ingen måte. Vi ligger bekjedent an i europeisk sammenheng, og i Norden ligger vi på bånn. Vi har 12 pr. 100.000, mens Finland har 30. Danmark har også mer enn det dobbelte av oss. Medieoverskriftene på dette har vært misvisende. Årsaken var at vi hadde den raskest stigende kurven blandt unge menn.

Røtter og vinger

- Hva er det vi må finne frem til, eller tilbake til, i vår desperate søken etter en forståelig identitet?

- Røtter og vinger er det basale for å utvikle en harmonisk personlighet. Røttenes trygghet, flyvningens utfordring. Det eneste riktige er jo ikke å søke tilbake til bondesamfunnet, hvor man gikk hjemme på gården og kjente sin plass. Sikkert en trygg tilværelse, men mange manglet vinger, utfoldelse..

- Det har vi fått tilstrekkelig av i vår tid?

- Så altfor meget. Men vi nordmenn har også noen viktige beskyttelses-mekanismer mot psykiske kriser. Forholdet til naturen særlig, men også den delvise tilhørighet mange fortsatt har til et hjemsted. Et sted, der man kommer fra.

Skriftemål

- Men familiebåndene er ganske brutte hos oss, for eksempel sammenlignet med land som Spania, Italia?

- Sant. Deres sosiale nettverk, men familien i sentrum, er en særdeles viktig beskyttelsesfaktor.

- Sammenlignbart med vårt forhold til naturen?

- Nei. Jeg tror nok mennesker innenfor disse kulturene har færre psykiske problemer enn oss. En annen viktig faktor i disse landene er jo kirken. Religionen. Og da særlig skriftemåls-ritualet. Det katolske skriftemål er etter min vurdering en av de beste preventive metoder mot psykiske problemer. Tilgivelse, ikke sant? Vi burde hatt det samme her hos oss!

Ikke uten en viss entusiasme kan den aldrende mannen fortelle at Hellas har den laveste selvmordsstatisikken av alle europeiske land. Og han tror så absolutt at dette har sammenheng med deres høyst levende religiøse tradisjon. En klarere kjønnidentitet har de også. Rettesdøl påpeker at på kjønnsområdet har vår kulturelle utvikling vært særdeles rask. Kanskje raskere enn vi selv har forstått.

Terapi

- I hvilken grad fungerer faktisk den terapien mange mennesker i vårt land gjennomgår?

- Ja, der har vi det. For store grupper tror jeg det er til hjelp.

- Det må du vel nesten mene?

- Psykoterapien hjelper mange. Men den kan også forrykke en likevekt…et forsvarsapparat, bygget opp over lang, lang tid. Da tar man bort noe en ikke makter å erstatte. Så det kan da slå begge veier.

- Er det galt å ikke gå til terapi hvis man sliter psykisk?

- De fleste vil stå seg på å bruke sitt personlige nettverk, i første omgang. Det må være det primære.

- Men psykosomatiske lidelser er vel en kompliserende faktor?

- Forsåvidt. Men slike lidelser er jo veldig vanskelig å påvise. Det vi vet er at flere sykdommer som tidligere ble regnet som psykosomatiske, faktisk ikke er det.

- Som for eksempel?

- Mavesår. Det er påviselig en bakterie som forårsaker de fleste tilfellene der.

- Og oppå dette kommer genetikken og hele den store multiplikasjonstabellen?

- Ja, vi vet idag at psykiske lidelser kan være betinget av infeksjoner i mors liv. Så vanskelig, så komplisert er livet. Det er den voldsomme nye innsikt vi står ovenfor.

- 70-talles tro på at menneskets utvikling utelukkende var å finne i miljøpåvirkningen har falt?

- Så ettertrykkelig.

- Det er blitt vanskeligere å være vitenskapsmann også?

- Ja.

Ved kilden

Så mange faktorer som fortsatt peker i kompliserende retning. Og da den aldrende psykiateren blir bedt om å bøye seg ned til vannkanten ved fontenen i Gaustads bakgård, til ære for fotografen, påfører det ham nogen møye. Kilden er ikke så lett å komme ned til, inn til. Men visesangeren Paus har trøstens ord til oss begge Nils Rettesdøl: « Skogen er av stillhet, stiene som vår, over eng og åkerland, til havet utenfor. Duft av vind og drømmer, lukt av jord og hav, ryggene som retter seg, når stormen bøyer av. Innerst i sjelen, stiger det en sang, fra et fjernt og fremmed land, som var meg engang. Havet blir tilbake, dønningene slår, timeslag på timeslag, mot landet innenfor…."

Fotovalg: Rettesdøl som bøyer seg ned ved vannkanten. Sort/hvitt bildet fargelegges blått. Billedtekst: Den gamle mannen og havet. Foto: Pål Mathiesen


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]