[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Tyskland styrker sin posisjon

Arbeidet med å flytte Tysklands hovedstad til Berlin er i full gang - og for første gang siden andre verdenskrig er tyske soldater på vei til utlandet for å delta i militære operasjoner.

AV ANDREAS VIESTAD

Når Christos prosjekt Wrapped Reichsdag blir fjernet den 7. juli, markeres også innledningen på en ny fase for den tyske nasjonalforsamlingens kommende hovedsete.

Må betale prisen

Et absolutt skille ble krysset da Forbundsdagen i 1993 vedtok endringer i grunnloven som åpnet for tysk militærengasjement også utenfor NATO-området. Dermed var veien til sist ukes vedtak om å sende styrker til UNPROFOR i Bosnia åpen. Den andre verdenskrig er dermed ikke lenger skyggen som hviler over tysk politikk, og Tyskland vil fra nå av kunne bidra - men også artikulere krav - på linje med andre land. Vekk er «den bøyde nakkes politikk», som har gjort landet til en politisk og militær dverg i hele etterkrigstiden - til tross for posisjonen som økonomisk supermakt.

Farvel til kontinentet?

Men dersom EU-samarbeidet fortsetter å halte videre, med en mer halvhjertet fransk deltakelse på president Chirac's premisser, vil det nye Berlin-baserte Tyskland trolig fokusere langt mer på egne problemer - også i forhold til det hittil nærmest hellige Europa-samarbeidet. Med samlingen er igjen Prøyssen en del av Tyskland, inklusive de tradisjoner regionen bærer med seg. Når nå hovedstaden skal flyttes til Berlin er dette et farvel til den kontinentale Bonn-tradisjonen, og et gjensyn med en politisk tradisjon stadfestet av det prøyssiske aristokratiet rundt samlingen i forrige århundre. Tradisjonen er nasjonal-konservativ, og har levd videre i det Kristelig-demokratiske partiet (CDU), på tross av fremstående liberale ledere som forbundskansler Konrad Adenauer, hvis politiske mål ikke var å gjøre Tyskland «sterkt og mektig, men rettferdig og nyttig i verden». Når landet nå sender tropper til utlandet er det mange konservative som ser en kjærkommen mulighet til opprustning.

Det er også et paradoks at så mange av politikerne går inn for å endre det som gjorde landet sterkt: Bundesrepublikkens pasifistiske politikk gjorde den, og den andre taperen av andre verdenskrig, Japan, i stand til å rett all kraft inn på økonomisk vekst.

Ikke lenger «duer"

Etter samlingen har den tyske politikerstallen mistet preget av å være «duer» - til tross for at fredsbevegelse og historiebevissthet har vært en kjerne i landets politikk i hele den snart femti-år lange Bonn-tradisjonen. Når ikke lenger en verdenskrig truer, reduserer det også betydningen til den hittil så sterke fredsbevegelsen i landet. Nå lar selv De grønne/Bundes 90 soldatene reise uten å ta opp kampen. De Grønne ble i sin tid grunnlagt av fredsbevegelsen, og er nå overtatt av pragmatikerne - som de kalles, de som ikke kategorisk avviser tysk militært engasjement. «Lukten av regjeringsmakt er for sterk til at de lar en ting som fred komme i veien», sier et tidligere parlamentsmedlem for De grønne.

Men etter så lang tid under et teppe av umyndighet ønsker mange at man nå skal la det nye Tyskland tre frem, med Berlin som hovedstad og den nå snart utpakkede Riksdagen som symbol på den nyvunne, eller gjenvunnende storhet.

BT: Når Riksdagen i Berlin snart pakkes opp etter Christos Wrapped Reichsdag er det også et nytt Tyskland som trer frem -et Tyskland som sender sine soldater til utlandet.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 13/07-95, kl. 08.45 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.