Vil gjenerobre nasjonale symboler

-Vår nasjonale identitets symboler er misbrukt og ødelagt av rasister og nynazister. Disse må vi nå vinne tilbake, proklamerer Frode Kristoffersen, prosjektkoordinator for «Ungdom mot Rasisme `95».

AV ELLEN STOKLAND

Sammen med 46 norske ungdommer er Kristoffersen nå ombord i et anti-rasistisk tog på vei til europeisk markering i Strasbourg. Onsdag slo det seg sammen med togene fra de andre nordiske landene - og før det ankommer Frankrike den 9. juli, skal det innom flere byer i Europa for å møte anti-rasistisk ungdom. Totalt vil 1300 ungdommer fra 33 land delta.

Ødelegger symboler

Frode Kristoffersen mener rasisme og fremmedfrykt best bekjempes ved å ødelegge de nynazistiske og rasistiske symbolene og at anti-rasister er til stede der rasistene ønsker å regjere.

-Ved å ta disse symbolene i bruk selv, vinner vi tilbake assosiasjonene til positiv nasjonalisme - rasistene mister kontroll og må se seg om etter nye emblemer.

-I Sverige har nynazistene gjort det svenske flagget til et av sine fremste symboler, sier Kristoffersen til Morgenbladet. -Nå vil anti-rasistene vinne tilbake flaggets positive symbolikk og bruker det aktivt i Europarådets ungdomskampanje mot nettopp rasisme og fremmedfrykt. I Norge har rasister og nynazister omgitt seg av norrøne symboler, vi ødelegger disse «varemerkene» ved å ta de samme symboler i bruk.

Fjorårets norske anti-rasistiske ungdomskampanje «Sirkus Midgard» var et eksempel på dette. Ved å ta fra nynazistene deres symboler, uskadeliggjøres disse og nynazistene må finne nye identitetsobjekter.

-Hakekorset kan imidlertid nynazistene få beholde, skyter Kristoffersen inn, og understreker hvor viktig det er ikke å la rasister og nynazister få råderetten over egne territorier.

-Vi må være der nynazistene er og ikke godta at de okkuperer hele bydeler eller miljøer. Ved å være til stede tar vi fra dem herredømmet og makten over menneskene, da kan også andre - kall dem gjerne svakere - grupper igjen vise seg i disse strøkene.

Drar dit

Det er da heller ikke tilfeldig hvor det nordiske toget har lagt inn stopp på sin reiserute til Strasbourg. Dag én tilbragte den norske gruppen i Halden, som flere ganger har vært fremme i mediene på grunn av nynazisters fremferd. Praha har opplevd etniske sammenstøt, og den tyske byen Magdeburg er et sted hvor nynazistene har tatt kontroll. Til tross for all den vold som finner sted i slike miljøer, frykter man ikke for de antirasistiske togreisendes sikkerhet. Politisk leder av Antirasistisk senter i Oslo, Khalid Salimi, hevder at nynazister og rasister er for feige til å angripe en stor gruppe meningssterke ungdommer.

-Nynazister angriper folk i isolasjon, de som er svake, sier Salimi til Morgenbladet. Han mener en by som Magdeburg nettopp er et sted hvor anti-rasistiske sammenkomster som «Ungdom mot Rasisme `95» må feires, for det er der de har mest å vinne. Også de norske ungdommene ombord i toget - nesten halvparten av dem av utenlandsk opprinnelse - er opptatt av å treffe rasister og nynazister på hjemmebane. Rasistiske holdninger må konfronteres med det verdigrunnlag de selv bygger på.

-Diskusjon og høylydt meningsutveksling kan andre som ennå ikke har tatt et -standpunkt få velge side. Og da vil de velge vår, tror en av ungdommene ombord i toget til Strasbourg.

«Tolerante ekskursjoner"

I motsetning til hva for eksempel Carl I. Hagen hevder, opplever ungdommene Morgenbladet snakket med at rasismen ikke står spesielt sterkt i Oslo. Det er fremst i småbyer som Hønefoss og Drammen, dalførene og Sørlandet at rasistene virkelig har klart å organisere seg. Det skyldes at det er så få med innvandrer-bakgrunn i disse miljøene. Økt kjennskap til hverandre øker også toleransen for hverandres særegenheter, det er denne kunnskapen flere må motiveres for å oppsøke.

-Man oppsøker bestemte miljøer etter interesser, der finner man også sine venner. Derfor må en sterkere integrasjon av innvandrere i norske miljøer - og omvendt skje ved at man finner et felles kontaktpunkt. Nordmenn og utlendinger må ha en grunn til å oppsøke samme miljø, og det må være naturlig for begge parter. Faller det ikke naturlig vil det hele bære preg av «antropologisk ekskursjon» og kraftanstrengelser for å være «tolerant», da blir utgangspunktet kunstig og påvirkningen av holdningene deretter.

Flere tog mot rasisme

Arrangementet er et resultat av Gro Harlem Brundtlands uttalelse i Europarådet i februar 1993, hvor hun adresserte de økende problemene med arbeidsløshet, rasisme og ekstrem nasjonalisme i Europa, og oppfordret alle Europarådets medlemmer til å gå med i et samarbeid med den yngre generasjon for å bygge et Europa med toleranse for mangfoldet og verdighet for alle. I oktober samme år skrev de 33 statsoverhodene i Europarådet under på den såkalte Wien-erklæringen og forpliktet seg til å gjennomføre en anti-rasistisk ungdomskampanje. Togene til Strasbourg er prosjektets største satsning i år. Tidligere har det vært avviklet «uke mot rasisme» og det vil finne sted en anti-rasistisk markering på FN-dagen den 24. oktober.

Bildetekst:

Nordmenn med forskjellig kulturbakgrunn på internasjonalt tog mot rasisme. (foto: Ellen Stokland)


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]