[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Er grunnforskning ut?

Gøteborg (Morgenbladet): Den store sur nedbør-kongressen i Gøteborg ble avsluttet sist helg. Og til tross for at den omhandlet Norges største miljøproblem, vet de færreste at den i det hele tatt har funnet sted.

KOMMENTAR JENS PETTER NILSSEN

Men til tross for den ekspertise 1000 forskere fra 50 land skulle bidra med, neglisjerte man et sentralt punkt på konferansen; nemlig det faktum at arbeidene rundt overvåkning og registrering har økt ekstremt på bekostning av den rene grunnforskningen. Det var nesten ikke grunnforskning igjen, i likhet med nytenkning og alternative forklaringsmodeller, som «vanlig vitenskap» er så rik på.

Kalkning i blinde

En viktig del av forskningen og utredningen innen sur nedbør, er kalkning som alternativ behandling av forsurningsskadde økosystemer. Man vet mye om generell vannkjemi rundt kalkning og forsurning - rett og slett fordi denne delen er enklest å forske på. Den biologiske delen er betydelig mer tidkrevende. Og siden så forsvinnende liten del av kalkningsmidlene allokeres til forskning generelt og biologiske faktorer spesielt, er en nå kommet i et dilemma. Kalkning kan nå stort sett betraktes som kalkning i blinde.

Grunnforskningens nødvendighet blir kraftig underkjent i det moderne samfunnet. Siden en av grunnforskerens viktigste aktiviteter er leken og dens nærmeste slektning kunstneren, har det hyperaktive, oljepumpende Norge selvsagt ikke råd til å holde seg med mange slike elementer. Men grunnforskning er den intellektuelle bestefar til all anvendt forskning og vitenskapelig overvåkning, og uten denne kommer ikke de nye skjulte og ofte farlige momentene frem.

Ingen norske støtte

Hvordan har det blitt slik? Den private forsknings- og utredningssektor i Norge har nesten alltid vært uinteressert i grunnforskning. Tidligere var det en viss sjanse for få gjennført rene grunnforskningsprosjekter innenfor det tidligere NAVF (Norges Allmennvitenskapelige Forskningsråd). Slik er det ikke lenger. Nå må nesten all forskning begrenses innenfor de såkalte forskningsprogrammer i Norges Forskningsråd (NFR). Prosjekter som er frie - faller utenfor disse rammer - får negative svar.

Styring av forskning gjennom såkalte Forskningsprogrammer var svært populære i det forstokkende Øst-europa, men i realiteten neglisjert av de fleste parter. Det var kun de dummeste bokstavtolkere som ikke forstod spillet. Forskerne selv satt med et fraværende blikk og svart humoristisk mine hver gang de skulle beskrive hva de hadde fyllt den siste forskningsperioden med: «Selvsagt har vi ikke gjort det som står her. Vi har bedrevet grunnforskning, som de fleste i Vitenskapsakademiet - men liksom oss holder de kjeft».

Dessverre der det sannsynligvis ikke like fritt i det norske forsningssystem og NFR; som nord-germanere i et fritt land, har vi ikke som slavere en dyp tradisjon i å lure de bevilgende myndigheter. Vi er snille og følger reglene, ellers blir det ikke midler ved neste korsvei.

En rekke forskere fra hele verden har altså tilbragt en uke sammen i Gøteborg, men uten den entusiasme som er tilstede når grunnforskere møtes. Når man bare skal diskutere målinger og tall, forsvinner ofte den kvalitative, lekende delen av forskningen. Siden prosentandelen av den norske forskningen stadig går nedover i forhold til BNP, er det nå viktig å velge en alternativ rute. Norges Forskningsråd må fristilles fra den tvangstrøyen som programforskning eller styring av forskning på beste stalinistisk manér er, og i større grad overlates til forskeren selv å danne allianser og samarbeidsprosjekter. Slik kan kreativitet entusiasme og nytenkning bli et moment av viktighet selv når så mange forskere møtes for å diskutere et så viktig emne for Europas og jordklodens fremtid.

BILDETEKST, miljøbilde: FORSØMT OMRÅDE: Grunnforskning er på vei ut. Hvorfor, spør kommentatoren.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 13/07-95, kl. 08.45 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.