![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
- Norsk presse la lokk på Stoltenbergs utspill i Flyktningerådet for å beskytte ham - og seg selv. Det sier den bosniske talsmannen Safet Huseinovic, som nå angriper norske mediers håndtering av Stoltenbergs foredrag i Flyktningerådet.
Helt siden den norske utenriksministeren tok over som fredsmegler, har Huseinovic advart mot Stoltenbergs skjeve innfallsvinkel til konflikten som følge av nordmannens tidligere opphold i Beograd. I fjor samlet han inn 3.000 protestunderskrifter mot Stoltenberg fra bosniere i Norge, og overleverte dem til FNs generalsekretær Boutros-Boutros Ghali. Men først de siste par ukene er han benyttet som kilde i blant annet Arbeiderbladets kritikk av fredsmegleren.
- I utgangspunktet kan det virke merkelig at det tok over tre uker for norsk presse å reagere på Stoltenbergs uttalelser. Rett nok bragte Ny Tid professor Svein Mønneslands kritikk av foredraget, men ellers virket det som om norske medier la lokk på saken. Det er jo et paradoks at kritikken måtte gå i britisk og kroatisk presse i et par uker før man våget å røre saken i Norge, mener Huseinovic.
Etter å ha møtt veggen i norske redaksjoner i forsøk på å fremme sine synspunkter, er Huseinovic likevel ikke overrasket over den sene reaksjonen.
- Når var det reaksjonene til slutt kom? Jo, etter at Carl Bildt den 24. juni påstod at norske journalister hadde undertegnet en erklæring på at uttalelsene aldri falt under foredraget. Protestene mot Stoltenberg, og kravene om hans avgang, kom derfor mer som en følge av at pressen følte seg tråkket på tærne, enn av et ønske om å få frem fakta i saken.
- Men den kraftige Stoltenberg-kritikken på lederplass har da vært vel så sterk i norske aviser som i utenlandske?
- Ja, men samtidig må vi se på bakgrunnen for denne kritikken. Hvis ikke utenlandske aviser hadde tatt den opp først, og hvis ikke Bildt hadde opptrådt så klønete, ville den vært utenkelig. Faktisk tror jeg det var mer sant i Bildts utsagn enn man liker å tro. Antagelig har han fått signaler fra Stoltenberg om at man i Norge ikke ville komme med kritikk av ham. Dette har så Bildt oppfattet som om det var en formell avtale mellom ham og journalistene. Den største feilen fra fredsmeglernes side var derfor at de åpenlyst viste at de ikke fryktet kritikk.
- Jeg mener ikke det er snakk om en formell enighet om ikke å kritisere Stoltenberg, snarere en ubevisst. Mange i mediene lar seg nok styre indirekte ovenfra, av frykt for sin egen karriere dersom man går for langt. Samtidig merker jeg i Norge en form for enighetskultur, som kan være svært farlig. Først i form av en ensidig positiv vinkling på hans kvalifikasjoner, dernest i form av den unisone motbøren han møtte etter Bildts nonchalante uttalelser. Begge disse to variantene ser bort fra det viktigste ankepunktet mot Stoltenberg - nemlig den praktiske politikk han står for, sier Huseinovic.
Lederen for Det Bosniske Informasjonssenter mener at det ukritiske blikket på Stoltenberg har ført til en mangelfull dekning av krigen på Balkan. Sentrale aspekter ved krigen er blitt borte i pressedekningen som en følge av at man må ta hensyn til Stoltenbergs politikk, mener han.
- Spør en gjennomsnittsnordmann om hva som skjer i Bosnia, og han vil trekke på skuldrene. Nordmenn er mer forvirret nå enn da krigen startet. Dette må norske medier ta skylden for. Mens man i Sverige og Tyskland holder et rimelig høyt nivå på debatten, forsvinner dette i Norge på grunn av respekten for ens eget lands fredsmegler, sier Safet Huseinovic.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]