[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Flere ord om Bosnia

SILLE ASPHOLM HOLE

La meg imøtegå et par innsigelser som Knut Erik Strand 30. juni rettet mot min kommentar om situasjonen i Bosnia fra 2. juni 1995. Strand spør hvordan jeg kan gå inn for forhandlingsløsning i konflikten, og om Stoltenberg ikke burde trukket seg for lenge siden. Hvorvidt Stoltenberg bør trekke seg og hvorvidt jeg støtter ham som fredsmegler, var en helt uaktuell problemstilling for kommentaren, og ble heller ikke berørt. Jeg finner derfor ingen grunn til å kommentere dette ytterligere. Selv vil Strand i kommentaren «Hva bør sies om Bosnia?» tydeligvis la alt som heter fredsmegling opphøre og oppfordrer til «massiv militærinnsats» der ansvarlige for drapene på bosniske muslimer stilles for FNs krigstribunal, for dermed å opprette en «holdbar fred» . Dette er etter mitt syn en meget korttenkt, urasjonell og umoralsk «strategi». For hva er alternativet til fredsmegling? Skal FN trekke seg ut og la partene drive mangeårig utmattelseskrig der de sterkeste til slutt vinner? Det vil i tilfellet påføre befolkningen i området enda mer død og lidelser i uoverskuelig fremtid. Strand nevner at 10 prosent av den muslimske befolkningen i Bosnia er «kaldblodig myrdet», og dette beklager jeg like inderlig som ham. Men hvor mange flere sivile og soldater vil bli drept dersom partene får frie tøyler til å krige seg frem til «fred», og hvor mange flere onde minner vil de kommende slektsledd da bære med seg? Jeg har liten tro på at det kan føre til en holdbar fred. FNs tilbaketrekning vil sende tvilsomme signaler til verdenssamfunnet om at bare partene i en krig utviser nok terror, bestialitet og er tilstrekkelig utspekulerte, får de det som de vil. De bosniske serberne ønsker mer enn noe annet at FN trekker seg ut og gir dem fritt leide til å nå sine mål med alle terror- midler de er i besittelse av. Det ville være totalt knefall av FN dersom de trakk seg ut på denne bakgrunnen, og det var ett av mine poenger i kommentaren. Et annet alternativ er at FN, ved egne styrker eller NATO- styrker med FN-mandat, går aktivt inn i konflikten for å nedkjempe aggressorene. Da må FN ta stilling i konflikten, der alle parter unektelig har benyttet totalt uakseptable metoder. Skal FN f. eks. akseptere de bosniske muslimenes bruk av terror ved at de støtter dem militært, samtidig som FNs deltagelse på muslimenes side begrunnes med at de skal bekjempe serbernes eller kroatenes terror? Det er logisk og moralsk uholdbart. Ved eventuell FN-deltagelse vil krigen sannsynligvis intensiveres ytterligere, og den sivile befolkningen har absolutt ingen nøytral og hjelpende faktor å støtte seg til. Lidelsene og døden brer om seg, for FNs humanitære arbeid kan vanskelig fortsette i en slik situasjon. I tillegg: hvordan kan FN fortsette arbeidet med tribunalet i Haag der FN- personell bestreber en rettferdig og ansvarlig rettergang - så lenge en annen del av FN er aktiv part i krigen? Det er muligens ønsketenkning at FN bidrar til at partene i konflikten kan megle seg frem til en løsning der våpnene stilner, der det etableres rom for rettergang slik at den enkelte må stå ansvarlig for sine handlinger uansett etnisk tilhørighet, og etterhvert et klima for skrittvis tilnærming mellom partene. Men å tro at dersom Stoltenberg blir sparket og FN går inn med «massiv militærinnsats», kan mordet på de bosniske muslimene opphøre, mens de bosniske serberne utsettes for rettergang - og at det tilsammen skal føre til en holdbar fred - er mildt sagt en farlig forenklet utopi.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 13/07-95, kl. 08.46 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.