![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Vi er jo litt pussige, vi nordmenn, og har litt vondt for å tenke store tanker - som om vi var litt for små, på en måte. Vi skal ikke skamme oss over det! Men huske på at Den nye tanke om samfunnsmoralen støttes også utenfor Landets grenser - i Amerika, i Storbritannia og på kontinentet - blant folk som alltid har stått oss nært. Om tankene blant våre vestlige åndsfrender egentlig er større enn vår hjemlige, tviler vi på, men på kontinentalt vis taler man der med vanskelige ord som passer dårlig når Byrådslederen er på turné i Finnmark. Kommunitarisme, sier man i utlandet, men ikke i Nord-Norge. Ikke på Grünerløkka heller - det er jo nå endelig bevist at folk der er litt svakere stilt enn andre, kanskje med unntak av nordlendinger. Det gjelder å være folkelig - for å kommunisere med folk. Og kommunikasjon er essensielt for at folk skal kunne lære å forstå sitt eget beste - det sanne og riktige - Den politiske sannhet, så å si. Borgerdydene må gjenreises! Vi må alle ta del og ta ansvar for hverandre og for helheten - for samfunnet og fellesskapet vi utgjør sammen, alle sammen.
For alt ville bli så mye bedre om vi sluttet å syte og klage og i stedet skjøttet våre plikter. Vi ville alle bli lykkelige kjernefamilier og nesten ingen ville utøve gatevold. Og om noen gjorde det, ville jo helt sikkert noen av oss andre ansvarlige gripe inn og forestå den voldelige et eksempel til etterfølgelse. Alle må lære seg Borgerdydene for å kunne bli fullverdige, gode borgere. De som har vanskelig for å lære nye og store tanker - noen har jo det, det står ikke til å nekte - de blir ikke fullt så gode borgere. At fremmedkulturelle ikke forstår, skal vi ikke bebreide dem. De kommer jo fra en annen kultur - og da blir alt så problematisk, det sier seg selv. Fremmedkulturelle forstår dessuten i utgangspunktet lite og er i det hele tatt ikke å regne for ordentlige borgere. Så er det taggere og annen pøbel som ikke har særlig gode sjanser til å heve seg over det rent dårlige. Og så er det verstingene, da: Spritlangere, narkomane, blitzere, kriminelle negere, hedonistiske homofile, døgenikter og politiske rabulister. Teoretisk sett har naturligvis også slike krek muligheten til å bli Gode borgere, men her må man være realistisk. Vi andre må holde samfunnet i hevd når umoral brer om seg. Vi må alle vise ansvarlighet og utføre vår plikter med nypussede tenner. Samfunnet! Dét er viktig, det. Samfunnet, det er oss. Mer er det ikke å si om den saken.
Det jo så enkelt også, hvis man har den rette holdningen og innstillingen - hvis man er positiv og sørger for daglig mosjon og passer seg for skjørlevnet. For mye søtsaker, vin og dyre slips passer seg ikke. Ikke at man skal forby allting heller - vi er jo tolerante og moderne - men alt med måte! Dersom man tenker selv, er det altså såre enkelt: I Norge er det ikke flere samfunn, men ett - og det er Norge, det. Og det er ikke vanskelig å innse hva som er til vårt felles beste - for oss alle - dersom man som sagt kan tenke kritisk og selvstendig. Vi skal jo ha friske og festlige debatter, det er klart, men vi kan ikke gi oss til å diskutere selvinnlysende selvfølgeligheter. Grunnlaget er naturlig gitt - et sted må grensen gå.
Globalt sett går grensen langs Kjølen. Og Norge - det er Samfunnet vårt. Den store, nye tanken - det er ikke bra å ha for mange på én gang - den omfatter naturligvis andre folk og land også. Internasjonalt engasjement - ja, empati - karakteriserer Den gode borger. Tenk på alle de sultne negerbarna og de fæle metodene foreldrene deres bruker for å ta livet av hverandre! De er avgjort ikke gode borgere! Og hvorfor skulle de bli det bare fordi de kommer hit, så lenge de ikke lærer seg norsk? Og i stedet bruker narkotika? Og innlater seg på utsvevelser med lesbiske ekstremister? Også med norske kvinner! Våre kvinner - som riktignok har tatt galt av sted, men som ihvertfall kan bli Gode borgere dersom de settes på riktig kur. Nei, ett er sikkert: det må skilles mellom klint og hvete, nå når verden rykker oss stadig tettere inn på livet. Hva med en skriftlig prøve på ferdigheter i Godt Borgerskap? Med påfølgende utstedelse av et særskilt sertifikat for de kvalifiserte, som innehaveren plikter å fremvise på forespørsel fra øvrighetspersoner, slik at ingen tilkommer mer enn det som rettmessig er deres. Du verden! Hvilken stor tanke - om vi så må si det selv.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]