![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Som mye av debatten i urkirken foregår også denne under beltestedet og om apokalypsen.Til orientering for nye lesere: i Morgenbladet 9. juni forsøkte undertegnede å gjøre seg morsom på bekostning av Andreas Edwien i en anmeldelse av dennes bok Dogmet om Jesus. Den 23. juni fikk Gabrielsen smekk på fingrene av Terje Emberland i et leserinnlegg der det såes berettiget tvil om anmelderens faglige kompetanse.
Det er på sin plass å påpeke at anmeldelsen, i likhet med dette innlegg, utelukkende bunner i rent synseri. Såvidt jeg kan forstå ved gjennomlesning av min egen anmeldelse er mine innvendelser mot Dogmet om Jesus av emosjonell snarere enn akademisk karakter. Jeg har ingenting å utsette på hverken Edwiens eller Emberlands kolde fakta. Til konklusjonene, derimot, stiller jeg meg fiendtlig.
Ingenting tilsier at Jesus og hans samtid ikke skulle vært preget av senjødisk apokalyptikk og 1. Henoksbok. Når dette først er fastslått er det allikevel et stykke igjen til å trekke konklusjonen at 1. Henoksbok er et enestående bevis for at Jesus var en sjarlatan og kristendommen en farse.
Allerede som 12-åring lot jeg meg irritere av det Nye Testamentets meget lite tilfredsstillende rutetabell over endetiden, 1. Henoksbok eller ikke 1. Henoksbok. Jeg står fast på min skepsis til Emberlands og Edwiens teorier om at kirken skjelver ved tanken på at 1. Henoksbok skal nå ut til folket. Noen besynderlige profetier til eller fra, hva spiller vel det for rolle når man vitterlig snakker om bibelske proposjoner.
Jesu løfte om sin snare tilbakekomst kan unektelig tolkes dithen at vi her har med en å gjøre som ikke er flink til å overholde sine avtaler. Snakk om å gå ut etter røyk! Emberland omtaler dette som «(denne) for teologene pinlige realitet…». Min personlige teori er at dersom teologer tillot seg å bli pinlig berørt over dette ville de ha et skikkelig alvorlig problem, med tanke på alt det andre som også står skrevet hist og her. Tidsskriftet Skepsis, som Emberland er redaktør for og som jeg ikke nøler med å anbefale, har brukt mye spalteplass på religionsstiftere som har lovt mer enn de hittil har holdt, uten at deres tilhengere har blitt vantro, pinlig berørt eller smålige av den grunn.
En grunn til at jeg ville ha litt skøy med Edwien er at jeg synes hans argumentasjon er så veldig, veldig rar og så veldig, veldig uaktuell. Som eksempel trakk jeg fram fabuleringer omkring Jesus som gjør-det-selv kastrat. Emberland gjør rede på ugjenstridig vis at dette var noe som opptok de første kristne i høy grad. Jeg vil allikevel hevde at dette emnet kun i neglisjerbar grad preger den norske kirke slik vi kjenner den i dag.
Slik jeg forstår Edwien, legger han skylden for menneskelig ondskap til stor del på kristendommen. Selv er jeg redd at den regningen får man pent betale hver for seg. Dette alene gjør meg neppe til «maktkirkens nyttige idiot».
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]