[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Kroppen som tekst uten innhold

Du kan hverken ignorere, overvinne eller motstå henne. Sharon Stone eller hennes rollefigur Ellen? To sider av samme sak.
FILM

KJETIL KORSLUND

Sharon Stone er et ikon. Hun dyrkes av publikum og svartmales av kritikere. Om 20 år er alle enige om at hun er/var en av de store. Slik fungerer moderne mytologi. Våre mytologiske forestillinger lever i beste velgående, spesielt i reklamefilmene. The Quick and the Dead, Sam Raimis pastisj over westerngenren benytter en illusjonisme som ligger tett opp til reklame. Storyen er en konstruksjon enda mer rigid enn de moralske sjakkspillene Kieslowski hakket frem i Dekalogen: En ond mann sikrer byen orden, men ikke lov. En gang i året beskjærer han sine verste utvekster i en revolverduell-konkurranse ordnet etter cup-prinsippet. Som regel overlever bare den endelige vinneren. I mange år har dette vært den onde sheriffen spilt av Gene Hackman. Ellen (Sharon Stone) rir inn i byen med sin hardbody. Hun har en høne å plukke med sheriff Herod.

ArkŽtyper fra hele westernfilm-menasjeriet passerer revy. Det er stylingen av disse pappfigurene som er underholdenede, også for dem som har lite kjennskap til western-genren. Hvis det finnes noe innovativt ved filmen er det autonomiseringen av hver enkelt duell. Det er mange av dem og kunne lett blitt kjedelig fordi det ofte lar seg forutsi hvem som vinner. Raimi har løst dette ved å forvirre publikum med de blytungt etablerte fortellergrepene som konstituerer filmen.

Ikoniseringen slår sprekker parallelt med Sharon Stones fremvisning av følelser. Når hun bryter sammen og masken revner, så laver fernissen av som om det var rene julekvelden. Hade Raimi bare vært litt mer kynisk hadde han latt Sharon Stone være Sharon Stone gjennom hele filmen. For det er ikke følelsene hennes som er interessante, det er kroppen hennes. Alene kan den være nok til å avfeie den forlengst morkne vitenskapsgrenen fysiognomikk en gang for alle.

To andre menn utvider kampen til en umake mixed double. Kid (Leonardo DiCaprio) er sønnen som Herod gjør alt han kan for å knekke - enten ut i fra en nietzscheansk teori om at alt som ikke dreper min sønn gjør ham sterkere, eller fordi han ser en mulig rival i sitt avkom. Cort er en tidligere gunslinger og eks-kollega av Herod som nå er blitt pasifist. Herod tvinger Cort til å delta i sine sirkusleker. Cort spilles av Russell Crowe; nesten uigjenkjennelig, men i det øyeblikk man oppdager at det er samme mann som spilte hovedrollen som lederen for australske nynazister i Romper Stomper, scorer Raimi poeng som gjør det fullt forståelig at de geniforklarte Coen-brødrene ville ha han med på laget da de skulle gjøre Det store spranget (The Hudsucker Proxy).

Back to basic: Hvor høyt sklir nattserken til Sharon Stone når hun står opp? Hvor lenge og hvor mye får vi se hennes brystparti? Og hvor hardt strammer den sorte skinnbuksen hennes rundt rumpeballene når hun kysser Cort på fransk manŽr? Det skal du få gleden av å finne ut selv.

The Quick and the Dead
Regi: Sam Raimi
USA 1995
BT: SHARON STONE: «Skal jeg driste meg til å påstå at jeg kjenner meningen med livet, så må det være at vi skal klare å befri oss fra illusjonen om engang å finne en perfekt, ideell verden, og istedet lære å leve i den virkeligheten vi faktisk befinner oss i». (Sitat fra FilmMagasinets intervju 3/95).

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 13/07-95, kl. 08.46 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.