[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Anti-rasistisk knyttneve

I en tid hvor unge rockere er mest opptatt av å være nådeløst opportunistiske i alle retninger, er det befriende å møte band med retningssansen i orden. Fun-Da-Mental vet definitivt hvor de vil, hvordan de skal komme dit og hva som skal til. Med sitt nye album With intent to pervert the cause of injustice fortsetter de sin kamp mot rasisme og undertrykkelse.
SONISK SCENE

OVE DALEN

Fun-Da-Mental er bandet som nekter å gi opp kampen mot hykleri og urettferdighet. Med fjorårets album Seize the time ga de oss agitaorisk rap-musikk blandet med samplinger av østens tradisjonelle musikk. Sjelden har man opplevd lyd som så offensivt gikk til angrep på den vestlige verdens dobbeltmoral. Fun-Da-Mental ønsket å sjokkere - ikke for å oppnå billig publisitet - men for å få ungdommen til å oppdage den høyreekstremistiske terror.

En terror som i følge bandets overhode Aki Nawaz, alias Propa-Gandhi, er på fremmarsj i hele Europa. Aki er selv andre generasjons pakistansk innvandrer i London.

- Den vestlige verden har en frastøtende historie vedrørende undertrykkelse spesielt mot folk av andre hudfarger: Dette er noe som har pågått i hundrevis av år og som fortsatt er et stort problem. Det finnes ingen unnskylding for å tenne en brannbombe i et hus der det bor folk av annen hudfarge, uansett hvor arbeidsløse eller husløse brannstifterne er. Det tragiske er at rasismen er på fremmarsj igjen i Europa. Høyreekstremister går frem i både i Frankrike, Tyskland og Italia. Dette er land som tradisjonelt har utnyttet den tredje verden og som fortsatt gjør det.

Ettersom høyreekstreme krefter også har fått fotfeste på de britiske øyer den senere tid, har også Fun-Da-Mental brukt mediene til å informere aktivt om hva som kan og bør gjøres i kampen mot rasister. Slagordet «self-defense is no offense» kan virke som en selvfølge, men Aki mener mange innvandrere er redde for å forsvare seg i frykt for å bli stemplet som kriminelle.

- Det vi sier er at rasister som ønsker å fortelle om sine rasistiske ideer, greit - fortell. Men hvis rasister angriper fysisk folk pga. hudfarge eller rase, så har vi rett til å forsvare oss selv, det er en naturlig reaksjon. Jeg prater utelukkende om defensivt forsvar, ikke om å angripe folk. Hvis de høyreekstremistiske kreftene kommer til makten, vil også hvite folk være i fare. Vi så det i Tyskland under Hitler og vi vil se det igjen. Det er derfor også i de hvites interesse å kjempe mot disse kreftene.

Men Fun-da-mental er også mer enn bare politisk agitasjon. Bak bandets hektende hip-hop rytmer ligger det en eventyrlig evne til å hente frem samplinger og musikalske bruddstykker fra den tredje verden. Hvis Brian Eno og David Byrne hadde laget My Life in Bush of Ghosts i 1994 hadde den antagelig vært Seize the time uten vokal.

- Jeg vokste opp med punk-musikk og var en punk-rocker, forteller Aki. Plutselig snudde jeg helt og begynte å oppdage musikk som mine foreldre spilte hjemme da jeg var liten. Jeg oppdaget plutselig skjønnheten i den tradisjonelle indiske musikken, en skjønnhet jeg tidligere troligvis har benektet eller hvert fall ikke var interessert i.

Fjernet rap-elementet

På bandets kommende album har Fun-Da-Mental samarbeidet med en rekke asiatiske og indiske musikere. Aki ønsker å presentere den klassiske indiske musikken for et vestlig publikum, en musikkform vi vanligvis bare hører på indiske restauranter. Intensjonene har vært å fusjonere den klassiske musikkens sjel med hip-hop'ens forførende dansebeat. Rap-elementet er fjernet siden Seize the time, men den ekspansive musikalske kraften vil fortsatt være til stede.

- Indisk klassisk musikk har mange forskjellige former. Det er et faktum at musikkens vugge ligger i Afrika og derfra spredte seg til Asia - der eksperimentering med musikken begynte - før den så fortsatte til vesten. Jeg snakker nå om for lenge siden. Det er mange forskjellige former for indisk musikk. Det er rag, koali-musikk, damal-musikk osv. Vi er interessert i nesten alle disse musikktypene. Det er en link mellom all verdens folkemusikk både i form og i følelse, en link som forsvinner i den kommersielle vestlige musikken. For oss er det viktig å kunne koble folkemusikkens sjel med et hip-hop beat eller en rap-linje slik at vi kan kommunisere med ungdommer fra vesten. Forskjellen mellom oss og f.eks andre band som er oppvokst i vesten som bruker tradisjonell indiske musikk, er at vi kan forstå dybden og det åndelige elementet i musikken. Det vi tar av impulser er de viktigste bitene. Vi prøver å bruke hele musikalske seksjoner istedenfor en del her og en del der. Vi har en ærlighet og integritet overfor musikken vi lager, ettersom vi kjenner dens røtter.

Fun-Da-Mental bruker politikkens agitatoriske kraft til å forme sitt eget verdensbilde. For til tross for fromme ønsker om en ny verdensordnig tar Fun-Da-Mental sterke virkemidler i bruk for å presentere sitt ideologiske tankegods. De vet hva som skal til for å oppnå publisitet og handler deretter. Likevel utstråler Aki en mildhet som står i skarp kontrast til bandets sceneopptredener. Han er ulidelig engasjert i sosiale spørsmål, men er ikke nådig mot kritikere som helst ser at politikken holdes utenfor musikken.

- Det er veldig naivt å tro at musikk og politikk ikke hører sammen. Hvis du ser på musikkhistorien, ser du at mesteparten av den musikken vi lytter til i dag har utviklet seg fra protestsanger. Bob Dylan, Rolling Stones og mye av folkemusikken har alltid basert seg på et sosialt engasjement og gjerne vært opportunistisk relatert. Vi prater her om livets politikk og ikke statens eller regjeringens politikk. Politikk handler ikke om parlament og regjering, men om hva som skjer på gaten.

Total musikalsk frihet

Aki er ikke bare det musikalske overhodet i Fun-Da-Mental. Han var også med å starte plateselskapet Nation Records som foruten Fun-Da-Mental huser Trans Golbal Underground og Loop Guru. Selskapet har etterhvert utviklet seg til å bli et senter for engelsk flerkulturell musikk. Nation gir, i følge Aki, sine band total musikalsk frihet til utvikle sine egne ideer, og bygge nye musikalske broer mot den tredje verdens musikk.

- Jeg elsker å remikse andre artister, ettersom jeg da får nye impulser og blir presentert for nye musikalske ideer. Noen får aldri oppleve det enorme mangfoldet i musikken rundt oss. Når du da plutselig jobber sammen med noen og du gir dem noen nye lyder og ser at de tenner på det så er det betaling nok. Problemet er at plateselskapene altfor ofte skal kontrollere og overprøve hva artistene ønsker å gjøre. En rekke uttrykk blir stoppet av plateselselskaper fordi de jobber som selgere og ikke som formidlere. De hemmer kreativiteten. Nation startet utfra et ønske om å fusjonere forskjellige former for etnisk musikk. Vi fikk muligheten til å jobbe med band som Trans Global Underground, Loop Guru, Natascha Atlas. Målet var å gi disse artistene en mulighet til ekspandere, komme seg ut i verden og gi dem mulighet til å uttrykke sine musikalske ideer.

Miljøet rundt Nation Records har vist seg å være et kreativt kraftsenter innen utviklingen og eksperimentering med etnisk musikk. Og spydspissen i denne ekspanderende musikkscenen er utvilsomt Fun-Da-Mental. Hvis fjorårets Seize the time represeneterte det sjokkartetede gjennombruddet for bandet, har Sonisk Scene forhåpninger om at With intent to pervert the cause of injustice forårsaker nye rystninger.

Seize the time var et veldig urolig album. Det var mye kreativitet og vilje bak, men det var veldig urolig tekstmessig. Nå har vi gjort et album uten vokal og uten den agitatoriske rap-vokalen. Politikken har forsvunnet inn i musikken. Musikken er basert på følelser som ligger til grunn for vår hverdag som igjen er summen av politikken. Også i tittelen på det nye albumet ligger det et politisk budskap: With intent to pervert the cause of injustice. Men det er først og fremst et musikalsk album basert på en protest mot det etablerte enten det er Regjeringen eller Shell. Folk kan egentlig bruke det som en protest mot hva de vil, bare de bruker det konstruktivt.

(With intent to pervert the cause of injustice er i salg fra 17.juli)

BT: FUNDAMENTAL: For selvforsvar og korrupsjon av urettferdigheten.

Varm lyd fra de nordlige breddegrader

Hector Zazou har lagd en plate i 90-tallets ånd. Songs from the cold sea er noe så selvhøytidelig som en plate dedikert til nordkalottens innbyggere. Men i motsetning til mange av sine samtidige, har Zazou maktet å gripe tak i intensiteten i den musikalske ballasten som hører nordkalotten til. På Songs from the cold sea møter vi joikende samer i Karasjok, den finske vokal-kvartetten Vârttina og sibirsk strupesang. Zazou har selv reist rundt på de nordlige breddegrader for hente musikken «on location», og lykken er at han har maktet å beholde distansen til sitt materiale. Musikken på albumet er nesten utelukkende basert på tradisjonelle melodier, forsiktig og sart tonesatt av Hector Zazou selv. Det er aldri et forsøk på å gjenskape autensitet, men mer en fredelig hilsen som takk for inspirasjonen i form av et musikalsk postkort. «Adventures in the scandinavia skin trade» byr oss på et spennende møte med joiken til foreløpig ukjente Vimme Saari mens Siouxie Sioux gir oss en spøkelsesaktig «The lighthouse» basert på et dikt av Wilfred Gibson. Små drypp av ukjente musikalske perler akkompagneres av kjente og ukjente musikere.

Musikalsk er det nærliggende å sammenligne Zazou med Jah Wobbles siste prosjekter. Det handler om å samle vestlige musikere og artister med ukjente lokale helter. Og i likhet med Jah Wobble gjennomfører Zazou prosjektet på en overbevisende måte. Hans talent ligger i å føre de riktige musikerne sammen, som f.eks når sibirske Lioudmilla Khandis vakre vokal møter Balanescu Quartets strykere i «Yakut Song». Blandingen av Balanescukvartettens feinschmekerlyd og Khandis primale strupesang skaper de nødvendige frysninger nedover ryggen.

Hector Zazou
Songs from the cold seas
Sony Music

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 13/07-95, kl. 08.46 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.