En amerikansk familietragedie

Håpløst feiltitulert bok om en mørk del av den amerikanske historien

Dette var stort sett små gutter, så gamle at de kunne snakke og kjapt kunne gjøre nytte på plantasjene. Konseptet var at plantasjeeieren averterte i avisen:

«ØNSKES: Gutt i alderen seks til åtte år. Godt hjem til myndighetsalder. Betaler tyve dollar alt ettersom. Henvendelse B. Wilkins Landhandleri og Postkontor klokken 15.00 førstkommende lørdag.»

På denne måten blir Jonathan Carrick slave, eller kjøpegutt som tobakksplantajeeieren Alvah Stoke kaller det. Som slave behandles han på lik linje med dyrene, noen utdanning er det selvfølgelig ikke å snakke om, det eneste han blir lovet er $25 og en sadel når han blir myndig.

Joan Brady tar utgangspunkt i sin egen familiehistorie, hennes farfar led samme skjebne som bokens Jonathan Carrick. I følge henne var slike salg av småbarn helt vanlige rett etter borgerkrigen, selv om få kjenner til det. Farfaren ble så merket av sitt liv som slave at ingen som kom i nærheten unnslapp følgene: Fire av hans syv barn, Bradys far medregnet, begikk selvmord.

Som i en gresk tragedie blir det en familieforbannelse, som de ikke klarer å frigjøre seg fra. Jonathan Carrick rømmer på samme måte som farfar Brady, men klarer aldri å frigjøre seg fra skyggen av plantasjeeieren. Jonathan skaffer seg arbeid og prøver å bli selvstendig i det frie og ferske Vest-Amerika, han stifter familie og gårdsbruk, og han utdanner seg til prest, uten at han finner roen. Han blir aldri kvitt hatet til familien Stoke.

Fortelleren i Fedrens synder er barnebarnet til Jonathans førstefødte, hun skaper historien gjennom å bruke Jonathans dagbøker, og å intervjue onkel Atlas.

Boken følger Jonathans liv, samtidig fortelles historien om onkel Atlas, som heller ikke har klart å styre unna forbannelsen, han drikker seg ihjel, noe som tar over femti år. Fortellerens egen bakgrunn blir leseren også kjent med, hun har klart å bevare forstanden, men ikke fysikken, hun sitter i en rullestol.

Boken har dermed flere tidsplan som flettes inn i hverandre, en farlig teknikk, som i mange tilfeller kan gjøre en fortelling umulig å følge. Men Brady gjør dette enkelt og elegant, det er aldri vanskelig å henge med. Det er en sterk og rar historie hun serverer, den har rasket med seg et par priser uten at det betyr noe som helst, antallet priser og antallet utgitte bøker ser til hver tid ut til å være sterkt sammenfallende.

Fedrenes synder er ikke noe dårlig verk å lese mens man venter på solstikk, uten at det på noen måte er et strålende verk, bra tidtrøyte kan den kalles.

Idiotprisen må gå til det norske forlaget som har valgt tittelen Fedrenes synder. På originalspråket lyder boken navnet Theory of War, hvorfor Emilia da har valgt denne urtragiske norske tittelen fatter jeg ikke. Enhver som ser Fedrenes synder med store bokstaver på omslaget må jo tro at det er en bok full av slemme menn og misforståtte kvinner, men det ikke det boken handler om. At Jonathan ikke er noen god far er greit nok, det er fordi han er ødelagt som menneske etter å ha vært slave, som igjen blir en forbannelse slekten ikke klare å riste av seg.

Det er som om Ødipus på norsk skulle hete Møkkamann.

Joan Brady: Fedrenes synder Emilia 1995 Oversatt av Tone Bull Anmeldt av Morten Abrahamsen

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 13/07-95, kl. 08.46 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.