[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Hvalkrig Forever

Etter å ha blitt utskjelt og latterliggjort i Norge helt siden han første gang aksjonerte mot hvalfangsten «vår» med sin organisasjon Sea Shepherd, har Paul Watson nå fått en halvtimes rosenrød presentasjon i et norsk medium.

AV OLAV ANDERS ØVREBØ

Det skjedde attpåtil i beste sendetid tirsdag 20. juni, da NRK viste den tyske dokumentarfilmen «Bonnie & Clyde på verdenshavene», som fokuserer på Sea Shepherds skip «Whales Forevers» sammenstøt med den norske kystvakten i Vestfjorden i juli i fjor.

Akkompagnert av heftige trommer på lydsporet styrer Watson heroisk rett mot representanten for den norske «krigsmaskinen» (som kommentarstemmen uttrykker det), og klarer såvidt å unngå å bli senket av forsvareren av Norges ulovlige hval-utrenskning.

Øynene som ser

Det er sjeldent å få en så tydelig demonstrasjon av hva perspektiv og fortellemåte har å si: Mens norsk tv konsekvent viste kollisjonen mellom de to fartøyene filmet på video fra kystvaktskipet (av en av mannskapet), fikk vi her hele sekvensen filmet fra «Whales Forever». Mens Watson i Norge framstilles som en fanatisk ekstremist som hadde all skyld i sammenstøtet, for så å stikke av med halen mellom beina, er han i filmen den karismatiske leder, veltalende, tøff og snarrådig i møtet med en ansiktsløs, brutal fiende (den norske kystvakten snakker stort sett bare gjennom varselskudd og synkemine-bombing).

Lojal mot regjeringen

At «Bonnie & Clyde på verdenshavene» var et stykke fullstendig ukritisk propaganda for Sea Shepherd kunne alle se (bare tittelen er jo nok), men de obligatoriske avsky-erklæringene mot filmskaperne og Watson som følger av en slik konklusjon er den minst interessante reaksjonen. Isteden burde norske medier og norsk allmennhet generelt benytte anledningen til å ta dekningen og mottakelsen av hele hval-spørsmålet opp til ny vurdering. Det er liten tvil om at mediene (og befolkningen) med få unntak har stått lojalt på regjeringens side helt siden den systematiske PR-kampanjen for å forsvare hvalfangsten begynte i 1992. Regjeringen og dens forlengede arm kystvakten kan regne med at mediene vil bringe den «offisielle» versjonen (kystvaktens perspektiv) av enhver konfrontasjon med hvalfangstmotstanderne. Og nordmenn reiser verden rundt ikledd festlige t-skjorter, som ubetalte propagandaagenter.

Pinlig affære

Historien om gjenopptakelsen av den norske hvalfangsten, den norske regjeringens kampanje og reaksjonene den har møtt i inn- og utland burde være et funn for en kritisk dokumentarfilm-maker, men hittil har ingen følt seg kallet. Det er synd, for en bred, komparativ dokumentarstudie av norske og utenlandske mediers dekning av hvalsaken ville garantert bli en ubehagelig affære for mange av de involverte; både de servilt ukritiske, trompetblåserne og heltedyrkerne, på hvilken side de enn måtte befinne seg.

Ideen er herved gratis overbrakt.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 29/06-95, kl. 20.18 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.