God dag?

- Forestillingen handler om den tvilen som oppstår når et verdihierarki går i oppløsning, sier den polske Piotr Skiba som spiller «den ukjente» i Prosjektteaterets forestilling Anonymos basert på August Strindbergs Til Damaskus. Forestillingen spilles på Black Box i dag og imorgen.

- Kan du fortelle om karakteren du spiller?

- Det er et menneske som uten opphold stiller spørsmål om seg selv og verden omkring seg. Et menneske som av natur har en dragning mot å hele tiden leve i en tilstand av krise. Måten han stiller spørsmål på gjør at han hele tiden finner svar som fører til frustrasjon.

- Hva slags spørsmål stiller han?

- Spørsmål av typen hvordan kan man, mens man er bevisst, tenke gjennom livet, leve gjennom livet, reise gjennom livet. Det er viktige spørsmål av typen tilhører jeg meg selv? Kommer det an på meg eller kommer det an på krefter? Hva er det som bestemmer. Hva er det som tilsammen utgjør min bevissthet? På bunnen ligger det et Gudsspørsmål.

- Det eksistensielle Gudsspørsmål?

- Det er et spørsmål et menneske som skal klare å fikse livet må stille. Det er et forhold som er viktig finne ut av i forhold til seg selv og i forhold til omverdenen. Slike spørsmål kommer ut av øyeblikk av tvil når et verdihierarki går i oppløsning. Når morsautoriteten ikke lenger er nok. Når autoriteter som har formet deg ikke er viktige lenger. Når mennesket må finne sin egen vei.

- De andre karakterene i stykket fungerer ikke som individer men på en måte dobbelgjengere av hovedpersonen?

- I øyeblikkene av krise, der spørsmålene dukker opp blir et menneske mer og mer ensomt og mer for seg selv. Det som blir viktig er de tingene omkring som prosjiserer en selv. I sin forestillingsverden tror man at man har en samtale, men faller på en måte i en ny felle. Man klarer ikke å komme ut over seg selv. Man fortsetter å samtale med seg selv. Mer eller mindre er det et problem som alle mennesker møter, bevisst eller ubevisst. Gjerne delvis ubevisst.

- ?

- Selve problemet ligger i det at man ikke stiller seg selv enkle spørsmål. At man bare stiller seg selv kompliserte, vanskelige spørsmål.

- I stykket blir det snakket på norsk, polsk og engelsk, hvordan fungerer det?

- I en viss forstand er det en schizofren situasjon som regissøren har tredd over hodet på oss, ha ha, som på en måte reflekterer det tankemessige kaoset som finnes. Man kan aldri komme helt hundre prosent frem til en konklusjon, fordi man snakker to språk. Den Babelske tårn-situasjonen som finnes i stykket blir et slags symbol på det tankemessige kaoset i «den ukjente», Anonymos. Ikke alle svar er forståelige, mer følbare. Forståelsen er mer intuitiv enn den er direkte uttalt.

- Hva slags teatertradisjon jobber dere innenfor?

- Polske og norske skuespillere har forskjellige måter å tilnærme seg et materiale på. Denne syntesen er det jeg prøver å fremprovosere. I den situasjonen handler det om å nullstille seg i forhold til den tradisjonen du kommer med selv. Ikke bruke den metoden du er vant med, men søke hva som kan komme ut av et slikt møte.

- Og hva er spesielt med dette møtet?

- Mest av alt er det merkelige, rare ting med språkmøtet. Det gjør at denne forestillingen ikke er noen avslappende sak. Vanligvis er språket og teksten den trygge basisen en forestilling bygges på. I denne forestillingen blir det som du faller av hele tiden fordi du ikke har den trygge basisen å holde deg til. Et øyeblikk hører han et spøsrmål på norsk som for ham er fullstendig abstrakt. Han har en måte å tenke på, en tankeretning…og blir kastet over i et annet klima, et annet sted. Språket er en kledning, et skall. Et menneske oppfører seg helt annerledes i dress enn i genser. Det som på en måte skjer i denne forestillingen er at man må gå forbi språkene, forbi de antrekkene, man kan ikke skjule seg bak språkene.

- Ærlighet?

- Et eller annet sted finnes det en veldig sterk lengsel i menneskene etter at det var slik. Men det er ikke sant.

Tiril Bryn

BT: Piotr Skiba. Foto: Line Olaisen

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 29/06-95, kl. 20.19 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.