Blant romere og gallere

En ting er å gjøre som romere i Roma. En annen er å gjøre som amerikanere i Europa.

BJØRN GABRIELSEN

En artig sak med franskmenn er at de som har så mye gøyal egen kultur bruker så mye tid og krefter på å gjøre seg til dårlige etterligninger av amerikanere. Den som har hørt fransk rock vet hva jeg mener. Euro-Disneyland konkurrerer med franskmennenes helt eget Asterix-land, en slags gallisk Kardemommeby, og nå kommer den sjuende Asterix-filmen i rekken.

Skal man først lage europeisk tegnefilm er man kanskje nødt til å ta utgangspunkt i et figurgalleri som allerede er kjent for publikum av rene markedsføringshensyn. Ulempen med dette i Asterix' tilfelle er at hverken fortellingene eller figurene egner seg spesielt for tegnefilm. Tegneseriens kvaliteter bygger i stor grad på underfundige ordspill, på referanser både til samtidig politikk og eldre historie, og på Uderzos frodige tegninger. Det meste av dette forsvinner i tegnefilmene, som er rettet mot et adskillig yngre publikum enn tegneserien.

Asterix erobrer Amerika er laget over en disney'sk lest, komplett med pinlige sanger og en kvinneskikkelse med livaktigheten til en ekte Barbie-dukke. Den norske versjonen tilbyr i tillegg et lite kuriosum i og med at fotballtreneren Egil Olsen har stemmen til landsbyhøvdingen Majestix.

Rent teknisk er ikke denne filmen så forferdelig - den er ihvertfall bedre enn de grusomme Tintin-filmatiseringene vi har vært vitne til tidligere. Men den er heller ikke spesielt interessant, den har hverken tegneserie-forleggets friskhet eller den amerikanske tradisjonens dynamikk. Fortellingen i Asterix erobrer Amerika er episodisk og både humor- og spenningskurven ligger temmelig horisontalt fra begynnelse til slutt.

Asterix erobrer Amerika er faktisk en amerikansk produksjon, men rulletekstene forteller om medarbeidere fra Skandinavia til Tyrkia. Det er verdt å merke seg at alt dette vakre internasjonale samarbeid kommer til kort ved sammenligning med dansk tegnefilmproduksjon. Jungeldyret Bobo og filmen bygget på tegneserien Valhall var adskillig mer interesssante en denne siste i rekken av kjønnsløse Asterix-filmer.

Ikke for ingenting ble Asterix her i Norge brukt av nei-siden i EU-kampen, omtegnet som AstEUrix i Pål Hansens bitende strek.. Den lille landsbyens iltre kamp mot resten av Europa er temmelig sikkert en grunn til at både de Gaulle trykket tegneserien mot sitt bryst og at Kristen Nygård ble omtegnet som Obelix - men hvordan fungerer dette budskapet i dag, formidlet av en sameruropeisk filmstab? Noen helomvending i retning ren EU-propaganda kan man ikke spore, derimot noen godslige sleivspark til briter og italienere. I felleskap med indianere derimot, synger filmens hovedpersoner «vi er en stamme».

Det aller morsomste med denne filmen er dialogen til indianerne, som stort sett består av amerikanske stedsnavn. Det sier en del om underholdningsverdien i Asterix erobrer Amerika.

Asterix erobrer Amerika Regi: Gerhard Hahn USA 1995

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 29/06-95, kl. 20.18 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.