YO!

Gabriels hjørne er en voldsom debut. Skremmende troverdig amerikansk nittitallsrealisme.

Dette er helt klart veien å gå for hardtslående, urbane fortellinger: Bruk et miljø og handling som ville passet perfekt inn i krimgenren, og ta det over i det realistiske romanformatet.

Det er en helt fersk debutroman. Steve Lopez tjener til daglig som journalist i Philadelphia Inquirer, og har lagt handlingen i Gabriels hjørne til USAs fjerde største by. En by hvor forfallet og den voldsomme kriminaliteten på kort tid har gitt det norske bokmarkedet to svært lesverdige bøker, denne og J.E. Widemans Philadelphia brenner. (Se Morgenbladet 23. juni)

Lopez tar oss med til den verste delen av byen, kalt Badlands, hvor dopselgerene styrer med en politikk som overgår hva en hallusinerende Idi Amin kunne ha tenkt ut. Det skytes og røykes overalt med våpen og narkotika, uten at politiet kan eller vil rydde opp i det. Store områder som for kort tid siden var befolket av middelklassen, er i dag fullstendig i dophaiens makt. Alle kjenner flere ungdommer som er skutt og drept, og annet hvert kvartal har et hus med rullestolrampe for en eller annen som er lammet av en kule.

«Gabriel hadde sett seg om i klasserommet. To og tredve elever. De fleste av dem bodde et eller to kvartaler unna et crackhjørne. Alle hadde de kastet seg flatt på bakken eller på gulvet hjemme, når de hørte en skuddveksling. De fleste hadde en slektning i fengsel. De fleste hadde ikke bil med mindre et eller annet familiemedlem solgte dop. Mange hadde ikke strøm, og Gabriel kjente to klassekamerater som ikke hadde innlagt vann.»

I dette miljøet prøver fjorten år gamle Gabriel å gjøre det han tror er det beste. Som tolvåring fikk han sin første jobb, som speider for crack- og kokainlangerne som selger fra hushjørnene. Med sin gode hukommelse kjenner han sivilpolitiet slik at han kan advare selgerene før det er noen fare, i tillegg er han en dreven tegner og lager fantombilder slik at alle kan bli kjent med lovens sivile ansikt.

Dette gjør ham populær hos bakmennene og han stiger raskt i gradene, som fjortenåring er han selger, han gjør 900 dollar i uken, og har andre småunger som vaktmannskap. Med pengene vil Gabriel prøve å skape et nytt hjem for han og moren et bedre sted, men han vet ikke hvordan han på noe som helst vis kan forklare denne pengetilgangen på noen skikkelig måte for henne, og han har fryktelig dårlig samvittighet overfor småungene han drar inn i dophandelen. Han vil ut av det, men dette er en bransje som ikke godtar oppsigelser, hvis noen skal ut av det er det med en kule i pannen.

Gabriel har rømt hjemmefra, etter at faren har gjort det samme med en elskerinne. Moren, Ofelia, friker naturlig nok ut over at sønnen er ute på egenhånd i det Bosnialignende miljøet, og sykler hver natt rundt i Badlands på jakt etter Gabriel.

Samtidig dekkes hovedgaten i byen av tegninger av lik, og hver gang noen blir drept som en følge av dophandelen dukker det opp en ny tegning. Ingen vet hvem som står bak «kunstverket» som byens innbyggere kjører over hver dag, og som for hver dag kryper nærmere rådhuset.

Miljøet i Gabriels hjørne er sterkt, småunger blir drept, uten at det finnes noen god grunn til det, dophaien Diablo bruker frykten som sin måte å vise makt på. Gabriel vil ut av Diablos nett, han stiker av og vet at han dermed har en kontrakt på livet sitt.

Gabriels hjørne er en av de absolutt beste bøkene jeg har lest i år, den beskriver en virkelighet som er sinnsyk, som styres av desperate tenåringer, hvor skadene ikke kommer etter fall på sykkel eller skateboard, men fra en jevnaldrendes våpen. Leseren slipper de desilusjonerte gamle detektivene, karakterene er vanlige mennesker som prøver å overleve i en krigssone, som bruker humor og varme som medisin mot den vanvittige hverdagen.

Det har blitt en Forbrytelse og straff for 1990-årene, hvor Lopez har tatt i bruk romanens mange muligheter i en bok som lett kunne ha blitt enda en streit krimhistorie.

Steve Lopez: Gabriels hjørne Oversatt av J--n Sveinbjørn J--nsson Aventura 1995 Anmeldt av Morten Abrahamsen

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 29/06-95, kl. 20.19 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.