[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Heideggers tid

RŸdiger Safranski utga noen måneder tilbake en bok om Heidegger som allerede er blitt bestselger og oversettes til norsk. Boka heter Ein Meister aus Deutschland. Heidegger und seine Zeit - en tittel full av implisitte henvisninger. Safranski er også kjent for andre titler: hans første storsuksess, en bok om Schopenhauer (1987), gjorde den tyske idealismen og dens med- og motløpere om til en slags filosofiens Western da den kom på engelsk som Schopenhauer and The Wild Years of Philosophy. Avgjørende for suksessen var imidlertid forfatterens blanding av faglig soliditet og medrivende fortellerevne. For å spinne videre på en anmelderformulering, så er det akkurat som denne merkelige pessimistiske selvmordmotstanderen Arthur er stått opp av sin grav - ikke som dette slappe mirakelbelegget kalt Lazarus, men med en ungdommelig filosofisk kraft som smitter over på RŸdiger og river ham med på en omfattende filosofisk vandring, med oss andre fjetret på slep. Men hvordan er det denne gang?

Provins- og lavklassegutt

Mye på samme måte. Heidegger presenteres med en innfølingsevne som gir oss en anelse av den kraft filosofen selv hadde da han klarte å få fullsatt sal på Marburger-universitetet klokka 7 lørdag morgen, med Hans-Georg Gadamer, Karl Lšwith og andre ringside, etter nattfrokost. Vi møter Heidegger på sitt mest inntrykksfulle, som når han forklarer en forbløffet forelesningssal hvorfor et kateter ikke er en tre-dings med påklebet kateter-etikett, men derimot noe som weltet: som «verdner», risser opp en verden der Martin skrider til verket. At kateteret «verdner» er kanskje ikke så elegant som at det weltet, selv om også det tyske uttrykket er en neologisme, for tyskerne snakker jo også om at Gud waltet, altså «rår», og i kraft av denne allusjonen blir det straks enda mere sus over kateteret. Men det fenomenologiske poenget er der likevel: her er en Husserl med sex appeal, her er det streng beskrivelse av vår erfaring som likevel lar oss ane at første verdenskrig nettopp er slutt og at Karl Barth har utgitt sin voldsomme teologiske kommentar til Romerbrevet, - der Gud befris fra alt føleri.

Anti-irrasjonalistisk

Men dette er slettes ikke alt. Vi møter også den lille katolske provinsgutten Martin som trengte lang tid for å oppdage at Gud ærer man best utenfor filosofien; vi møter lavklassegutten som selv som professor ble forvekslet med vaktmesteren; vi møter professoren med antisemittisk hardtarbeidende hederlig kone og barn, samt århundrets betydeligste kvinnelige filosof (Hannah Arendt) som elskerinne på hemmelige steder over halve Tyskland; vi får en skånselløs beskrivelse av Heideggers rolle under Det Tredje Rike; vi får en presentasjon av den vittige, stammende bror Fritz med hans Da-Da-Dasein, som med dette faktisk traff en åndhistorisk parallell presist på spikerhodet; og vi får høre om Heideggers svakhet for Franz Beckenbauer. Men framfor alt: her er en mengde interessant stoff om Heideggers forhold til sin tid: til Simmel, til Weber, til Plessner, til Mannheim, for bare å nevne noen. Visste du at Heidegger mente seg å være mer anti-irrasjonalistisk enn Weber? Safranski forklarer.

Uheldig ordspill

Selv Habermas dras inn hos Safranski, og får faktisk kreditt hos denne neokonservative eksmaoist, som - under innflytelse av Helmut Schelsky - lukter på en farlig parallell mellom Heidegger i 1933 og sekstiåtterne i sekstiåtte. Uheldig er også det indirekte sitatet i tittelen fra Paul Celans hellige Auschwitz-dikt Todesfuge, der det står at «Der Tod ist ein Meister aus Deutschland.» Uansett hvor forferdelig Heidegger var en stund, og uansett hvor berrettiget det i positiv forstand er å kalle den uendelig flittige Martin for Meister: dette tvetydige ordspillet på Celan og Wagners NŸrnberg-opera vitner om dårlig smak, kanskje også om bestselger-taktikk. Men kjøp boka likevel: den er til å få både hjerte og forstand av.

RŸdiger Safranski:
Ein Meister aus Deutschland. Heidegger und seine Zeit
Hanser, Tyskland
(Akademika Bokhandel, Oslo)
Anmeldt av Helge Høibraathen
BT:

SAFRANSKI: Martin Heidegger skrider til verket.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 23/06-95, kl. 15.47 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.