NRK's Filosofisk søndag synliggjør et av tv-mediets problemer: Når abstrakt tematikk skal konkretiseres i lyd og bilde og gjøres tilgjengelig for så mange som mulig, ender man lett i en uavklart blandingsdiskurs uten brodd.
Søndag var sjelen tema, og det åpnet greit og informativt med studiogjest Trond Berg Eriksen. Men man kan selvfølgelig ikke sitte å snakke et helt program igjennom. Tv er jo et visuelt medium, ikke sant? Og så skal det jo være litt underholdende, eller hva? Derfor streifet vi blant annet innom en magedanserinne, en veterinær, en prest og noen videokunstinnslag.
Ingen av aktørene eller innslagene var dårlige eller uinteressante, men Filosofisk søndag endte opp med en overfladisk og uklar vinkling på sjelstemaet. Flere av sekvensene kunne vært et program i seg selv. Derfor var man hverken særlig informative eller kom noe videre i problematikken, eller rørte ved etablerte forestillinger, eller ga kirken et spark i ræva, eller hva som helst
Hvorfor må filosofi på tv være så ufarlig og stues bort i en hyggelig kosekrok søndag kveld?
NRK mener serien unngår se-så-rare-de-er-fellen, og at kamera-teamet nærmest er usynlig tilstede uten å framprovosere hendelser. Dramatikk er det allikevel nok av, og i første episode forekommer blant annet et mord på et diskotek.
Byen ved verdens ende (1:7), NRK, mandag kl. 20.10
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]