![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Internettet er allerede et gigantisk, ikke-lokalt bibliotek, hvor gamle klassikere, elektroniske fagtidskrifter, og hypertekster (f eks det globale hypertekst-systemet World Wide Web) finnes side om side. Samtidig er dette et bibliotek uten bibliotekarer, og her ligger utfordringen for de som skal formidle informasjon til forskere og publikum. Venter en for lenge, vil folk ta bryet med å lære å bruke dette biblioteket på egenhånd. Men det vil alltid være rom for spesialister.
Internettet har to store fordeler fremfor de tradisjonelle bibliotekene: Informasjonen kommer umiddelbart, ikke neste dag eller neste måned; og distribusjonen er tilnærmet gratis, både for formidler, mottaker og samfunnet. Infrastrukturen (datamaskinene, nettverkene og driften av disse) er ikke gratis, men den bruker vi jo allerede til andre ting. Det som mangler er oversikt og brukerstøtte, m.a.o. bibliotekarens tradisjonelle oppgaver.
For det almene publikum virker kanskje ikke dette spørsmålet så presserende, siden offentlige bibliotek primært blir sett på som formidlere av litteratur i bokform. Og ny skjønnlitteratur vil jo bli utgitt i trykt form i i overskuelig fremtid. Men også disse bibliotekene har andre og mer spesialiserte informasjonsoppgaver overfor publikum. Og her kan Internettets ulike medier være av stor interesse, dersom folk flest bare visste om dem.
På universitetene og i forskningsmiljøene er behovet for digitale bibliotekarer mer synlig. Forskningen er raskt på vei bort fra det tradisjonelle, papirbaserte kretsløpet og over til digital publisering, hvor produksjonsutgifter og ventetid er redusert til nesten null. For den enkelte forsker er det en betydelig rasjonalisering å få andres artikler direkte frem på skjermen, eller å kunne søke direkte i elektroniske arkiver. Spørsmålet er om også prestisjen ved papir-publisering kan overføres til digital nettverkspublisering. I dag er forskningens «kulturelle kapital» bundet opp i kjente forlagsnavn og prestisjefylte papirbaserte fora, og det vil nok ta litt tid før digital publisering vil gi like stor karrieremessig uttelling. Men siden dette er en rasjonell utvikling, er det viktig at biblioteket hjelper til og ikke forsinker denne prosessen. Interessekonflikten går mellom forskerne og forlagene, og her burde ikke biblioteket ha noen problemer med å velge side.
Biblioteket er mer enn en samling hyller med bøker i, det er også en ideologi, en informasjonsetikk, som går ut på å gjøre kunnskap gratis tilgjengelig for den som ønsker det. Internettet og ikke minst World Wide Web er den viktigste viderefører av denne ideologiske tradisjonen, i en tid da mediene for øvrig er mer profittorienterte enn noen gang. Det ville være ironisk (og tragisk) om bibliotekene ikke klarte å utnytte dette. Besøkelsestiden er nå!
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]