Informasjonsteknologisk revolusjon på universitetene

Informasjonsteknologien revolusjonerer universitetene: Studentene kaster penn og papir og skriver hjemmeoppgavene på PC.

Kildematerialet har de allerede sporet opp i en database. Professorene publiserer forskningsresultatene sine på Internet, og i undervisningen tas lære- og simulasjonssoftware i bruk. De første elekroniske fagtidsskriftene er utgitt, og flere biblioteker er tilgjengelige på datanettet. Det finnes knapt et universitet i verden som ikke er tilknyttet Internet. I World Wide Web (WWW), et av Internets multimediale informasjonssystemer, presenterer over 1000 universiteter og høyskoler fra 60 land seg med tekst og bilder.

Kortere vei

Informasjonsnettene som omslutter verden blir stadig tettere og mer innfløkte. For vitenskapen er den uendelige mengden informasjon som er lagret i tusenvis av databaser over hele verden blitt uunnverlig. For morgendagens forskere og vitenskapsmenn, studentene, er den nye teknologien til uvurderlig nytte.

- I fremtiden kommer studentene til å sitte ved PCen som en pilot i cocpiten og styre seg gjennom uendelige informasjonsmasser, sier Norbert Bolz, professor i informasjonsteknologi ved universitetet i Essen i Tyskland. 90 prosent av de tyske studentene har tatt konsekvensen av slike fremtidsvisjoner og gått til anskaffelse av en PC. De tyske universitetene tar den teknologiske utviklingen på alvor og tilbyr studentene en rekke tjenester: Universitetene i Stuttgart og Duisburg utgir elektroniske studiehåndbøker. Humboldt-Universitetet i Berlin tilbyr studieveiledning for nye studenter via Internet- en kjempefordel for studenter som bor langt unna, evt. i utlandet, og som dermed slipper å ta veien helt til Berlin for å snakke med sine fremtidige professorer. Heinz Lothar Grob, prosfessor i økonomisk informatikk ved universitetet i Münster er en av de første universitetslærerne som holder multimediaforelesninger. I auditoriet er tavle og kritt erstattet av en gigantisk dataskjerm. I løpet av forelesningen henter Grob frem bilder og alltid oppdaterte statistikker. Ved masseforelesninger der mer enn 500 studenter er til stede mener han kvaliteten på forelesningene på denne måtern blir bedre.

Leke børs

Ved amerikanske universiteter er datamaskinene like selvfølgelige som kulepenn og skriveblokk. Musikkstudentene ved Carnegie Mellon-Universitetet i Pittsburgh komponerer ved hjelp av PCer. For arkitektelevene har musen fortrengt linjal og blyant. På skjermen gjør de utkast til bygninger og hele byer, og det på mye kortere tid og med større nøyaktighet enn om de hadde blitt ved tegnebrettet. Økonomistudentene får leke børs: Flere ganger i uken lyder ville skrik fra et av seminarrommene. Gløtter man på døren får man se 30 studenter som hysterisk veiver med armene, brøler til hverandre og febrilsk knaster på tastaturene. De er direkte knyttet til Wall Street - Det vi ser her er ingen simulasjon, det er ekte, det foregår her og nå i New York, forteller en begeistret student i det han avslutter en handel i millionklassen. En liten, og svært betryggende forskjell er det allikevel mellom studentene i Pittsburgh og de profesjonelle børsmegerne på Manhattan; studentenes transaksjoner får ingen følger.

Generasjonsskille

For Nintendo-generasjonen er datamaskinen et selvfølgelig arbeidsredskap. Mange universitetesprofessorer har derimot et annet forhold til de grå kassene og de fargesprakende skjermene. Et argument man ofte hører mot bruk av datamaskiner i undervisningen og i universitetslivet generelt, er frykten for at bøkene skal bli fortrengt. Antakelig er denne frykten ubegrunnet, like ubegrunnet som Platons frykt for at menneskenes tankeevne skulle bli svekket når stadig flere lærte å skrive, eller de lærde i middelalderens frykt for at boktrykkerkunsten skulle frata menneskene evnen til å skrive med hånden. Hverken standardverk eller lærebøker kommer til å forsvinnne fra bokhyllene. Allikevel er det klart at det skrevne ord kommer til å miste noe av den uinnskrenkede makt det har hatt de siste århundrene.

Universiteter både i Tyskland og i USA tilbyr studentene bibliotektjenester via datanett. For eksempel i Bielefeld kan man sitte i fred og ro hjemme ved skrivebordet og slå opp i universitetsbibliotekets katalog, lete seg frem i over 11 000 tidsskrifter og bestille forskjellige dokumenter.

Det universitetet som hittil har kommet lengst i utviklingen er California State University. På universitetets nybygde campus leter man forgjeves etter biblioteksbygningen. Her ville ledelsen heller investere i avanserte datamaskiner enn i murstener: I dag trenger vi ikke lenger et tradisjonelt bibliotek, forklarer Barry Munitz.

E-journaler

Stadig flere forskningsresultater blir elektronisk offentliggjort. Fysikeren Paul Ginsparg fra USAs nasjonallaboratorium sender daglig en sammenfatning av nye vitenskapelige arbeider på fagområdene fysikk og matematikk til 20 000 mottakere i 60 land. I USA eksisterer det allerede over 400 elektroniske fagtidsskrifter og newsletters og rundt 1000 elektroniske diskusjonsfora. Riktignok er ennå kun få av de såkalte E-journaler fullt faglig anerkjent. Men det vil fort endre seg, ikke minst fordi rundt 100 av de elektroniske tidsskriftene har begynt å rådføre seg med kyndige fagfolk før de sender artiklene sine ut på nettet. Det er vanlig blandt tradisjonelle tidsskrifter og fungerer som en kvalitetsgaranti. En avgjørende fordel ved de elektroniske tidsskriftene er at de kan publisere artikler og rapporter på en brøkdel av tiden et tradisjonelt tidsskrift trenger. Et eksempel er det elektroniske farmasitidsskriftet Current Clinical News som offentliggjør testresultater 48 timer etter at de er utført. Tidligere ville det tatt flere måneder. Det er i tillegg billig å publisere elektroniske tidsskrifter. Når prisen på trykte fagtidssrifter har økt til det tredoble i løpet av de siste 10 år fremstår de elektroniske tidsskriftene som svært konkerransedyktige. De elektroniske publikasjonene blir skrevet av forskere som ikke får noen fortjeneste i form av penger, men derimot verdifulle kontakter og en mulighet til å hevde seg i fagmiljøet. Forlags- og trykkeriutgifter faller selvsagt bort. Mottageren må kun betale overføringskostnadene. For studenter såvel som professorer betyr det en unik mulighet til å holde seg løpende informert om utviklingen på de forskjellige fagområdene.

Opphavsretten

Ennå er noen viktige punkter uavklart, for eksempel hvordan man kan beskytte opphavsretten på elektronisk offentliggjort materiale. Ved diskusjonsrunder på Internet er det likedan vanskelig å holde rede på hvor og fra hvem utsagnene opprinnelig kommer fra. Mange er dessuten engstelige for at universiteter og høyskoler skal drukne i informasjonsflodbølgen, og at man ikke vil være i stand til å skille mellom primær- og sekundærtekster, mellom nøytrale rapporter og subjektive kommentarer.

Flere universiteter i Tyskland eksperimenterer med såkalt teleteaching. Det innebærer at forelesninger blir overført live fra ett universitet til et annet. Studentene fra begge universitetene kan gripe inn i undervisningen, stille spørsmål til dosenten og diskutere med hverandre. Universitetet i Mannheim eksporterer på denne måten informatikkforelesninger til universitetet i Heidelberg, og får fysikkforelesninger tilbake. For begge universitetene betyr det at undervisningstilbudet blir utvidet uten at det er nødvendig å ansette nye dosenter. Universitetene i Karlsruhe og Pittsburgh har dannet felles arbeidsgrupper, og for å gjøre samarbeidet enklere har professor Alexander Waibel og studentene samarbeidet om å utvikle et program som simultanoversetter tekstene. Oppstår det samarbeidsvansker kommer gruppen sammen til en videokonferanse.

Mus som skalpell

Digitale læremidler og en verdensomspennende utveksling av disse kommer til å bli viktigere og viktigere i studentenes hverdag.

Allerede i dag kan enhver medisinerstudent med tilgang på Internet dissekere virtuelle frosker med musen som skalpell. Project Gutenberg er til stor hjelp for engelskstudenter over hele verden. Fra en database opprettet av Benedictine College i Illinois,USA, har de til enhver tid gratis tilgang på mer enn 200 digitale bøker, for det meste klassikere som for eksempel Shakespeares samlede verker.

Men man må stille spørsmål ved den optimistiske påstanden om at ny teknologi vil redusere universitetenes utgifter. De fleste universitetene vil måtte investere milliarder i infrastruktur i årene som kommer. Moderne software vil også medføre betydelige utgifter. Forestillingen om at færre professorer kan undervise flere studenter, og at man derved kan spare store summer er en heller ikke realistisk. En datamaskin, samme hvor moderne og avansert den er, kan ikke erstatte det personlige forholdet og samarbeidet mellom studenter og professorer.

Krav om PC

Utviklingen har kommet langt, og den lar seg ikke stoppe. Enhver ny student ved universitetet i Pittsburgh får allerede ved immatrikuleringen automatisk tilgang til universitetets datanett. Ved Dartmouth College er den nye teknologien så integrert i undervisningen at ett av opptakskravene til universitetet er å eie en egen PC.

Nye institusjoner som Globewide Network og Virtual Online University er i ferd med å etablere seg som universiteter som utelukkende eksisterer i Internet.

Med dosenter og studenter fra alle kontinenter tilbyr internetuniversitetene kurs i forskjellige fag som økonomi, historie og geografi. Riktignok er kvaliteten på undervisningen svært varierende, og de nyetablerte instituttene konkurrerer ennå ikke med de tradisjonelle universitetene.

Datanettene kan brukes til mer enn forskning og samarbeide over landegrensene. Universitetet i Heidelberg har egen elektronisk avis. Ved St. Olaf Collage i USA foregår valgkampen for plassene i studieparlamentet på Internet. Dessuten kan man avtale å ta en tur på by'n via E-Mail eller føre bokollektivets regnskap på PCen…

Til slutt et eksempel som kan berolige de som frykter at datamaskinene skal bli universitetenes allmektige hersker: Peter Agha Ebrahim, student ved universitetet i Mannheim utformet sin diplomoppgave som et hypermediaarbeid. Med hypermedia forstår man en elektronisk kombinasjon av tekster, statistikker, bilder og toner som er kobler sammen på forskjellige måter. Eksamen ble holdt som en presentasjon av arbeidet der både studenten og sensor arbeidet med hver sin datamaskin. Sensor var overveldet, karakteren ble 1,0. I eksamenssekretariatet oppstod det imidlertid et problem, og Ebrahim måtte i all hast provisorisk skrive ut hele arbeidet. En ting var nemlig ikke mulig i den digitale versjonen: Ebrahim kunne ikke skrive under på erklæringen om at han selv hadde utført arbeidet, og bare med tillatte hjelpemidler. Det kan man kun med penn og papir - også i fremtiden.

Copyright Spiegel/Morgenbladet

Oversatt av Anne-Kristine Kronborg


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]