[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Informasjonsalder avløser oljealder

Norsk næringsliv må omstille sitt økonomiske fundament fra olje til informasjonsteknologi (IT), sier Håkon Gundersen.

AV OLE MARTIN KRISTIANSEN

Norsk Investorforum opprettet den 15. mai i år prosjektet «Informasjonsteknologi og økonomisk nyskapning i Norge» under ledelse av Håkon Gundersen, tidligere ansatt i KUF (Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet) som IT-rådgiver for Gudmund Hernes og forfatter av boken Den Digitale Revolusjon. Prosjektet skal utrede det nært forestående paradigmeskiftet for norsk næringsliv: de må skifte drivstoff fra fossil olje til digital informasjonsteknologi.

Ny produksjonsmåte

- Utviklingsarbeid innen oljeindustrien er nå et tilbakelagt stadium, og dyktige ingeniører står uten nye arbeidsoppgaver, sier Håkon Gundersen til Morgenbladet. Oljen vil fortsatt pumpes opp i mange år, men det er viktig å finne alternative næringer. Næringslivet må spre sine satsningsområder. De må basere seg på flere mindre bedrifter og næringer i stedet for én stor, oljeindustrien. Viljen til omstilling sitter dessverre langt inne hos de fleste, man vegrer seg mot forandring hvis man trives under de rådende forhold.

- Hvorfor er akkurat IT rett satsningsområde for Norge?

- Blant områder det er naturlig å sammenlikne Norge med er kanskje Seattle-regionen, som ligner Norge både geografisk og befolkningsmessig, det beste eksempel. Der innskrenket Boing-fabrikken driften i 1970 og 70.000 mistet arbeidet over natten. I dag er Seattle-regionen allikevel en av de økonomisk sterkeste områdene i USA, med over 900 software-bedrifter i tillegg til giganten Microsoft. Der har man klart å omstille seg fra tradisjonell produktfremstilling til informasjonsteknologi.

- Norge har en godt utbygd infrastruktur og høy kompetanse innen enkelte sider av den internasjonalt raskest voksende økonomiske sektor. Norge har neppe noe valg, men må satse nå hvis vi skal være konkurransedyktige internasjonalt. Infrastruktur er mer enn å legge kabler i bakken og kjøpe ny PC. Vi snakker her om en ny produksjonsmåte i fremstillingen av nesten enhver vare og tjeneste.

Akademikere og næringsliv

- Tenker du her på Telependling?

- Et av siktemålene for utredningen er hvordan IT-bruk kan bidra til å skaffe langsiktig lønnsomme arbeidsplasser og bedrifter. Telependling kan være en løsning for land som er sårbare med hensyn til varetransport. Informasjonsteknologien kjenner ingen landegrenser, for å vri litt på Marx. Telependling gjør det mulig å etablere seg i utkanten av de store europeiske befolkningssentra uten at den geografisk beliggenheten blir en konkurransemessig ulempe.

- Et annet viktig moment er at kreativitet og kompetanse i akademiske miljøer må knyttes sammen med næringslivet for å oppnå økonomisk nyskapning. Akademikere og næringslivsfolk har tradisjonelt holdt avstand til hverandre, men det er viktig å la disse kreftene bryne seg mot hverandre. Kreativiteten som finnes i akademiske miljøer, spesielt medisin og informatikk, må utnyttes bedre av næringslivets krefter.

- Hvilke konkrete tiltak bør gjøres for å bedre kontakten mellom akademikere og næringsliv?

- Lite er gjort på dette området i Norge, men her ligger det et betydelig potensiale. Internasjonalt har man oppnådd svært gode resultater ved denne typen tiltak.. Vår oppgave vil først og fremst være å studere og analysere forholdet grundig. Resultatet av et slik samarbeid kan bli en sterk akademisk sektor samt økonomisk vekst innen høyteknologiske bedrifter.

Alment tilgjengelig

- På hvilken måte vil Norsk Investorforum benytte prosjektets utredninger?

- Utredningene vil gjøres tilgjengelig for allmennheten gjennom publisering. Medlemmene i Norsk Investorforum vil utvilsomt lese våre utredninger med interesse, men må selv velge hvordan de ønsker å investere. Vår oppgave er å kartlegge og analysere, ikke å avgjøre hvordan våre medlemmer skal bruke pengene sine.

- Hvordan er fremdriften prosjektert?

- I løpet at toårsfasen prosjektet skal vare blir det utgitt flere delrapporter, pluss en oppsummerende utredning på slutten av perioden. Den første delrapporten blir utgitt i løpet av året. Med den rivende utvikling innen IT, er det lite hensiktsmessig å lage en stor rapport som er utdatert innen den blir utgitt.

- Er det ikke mange andre som også driver forskning innen samme felt, som for eksempel Sintef, Telenor Forskning og Den Norske Dataforening?

- Det er absolutt mange aktører i feltet, men disse er hovedsakelig teknisk orientert, mens vi konsentrerer oss om økonomiske forhold.

BT:

Håkon Gundersen: Norge har intet valg, næringslivet må satse på IT nå for å være konkurransedyktige internasjonalt.

Kommentarer:

Alf Harald Jørgensen, Informasjonssjef i SINTEF:

- Vi ser på informasjonsteknologi som en generisk teknologi som griper inn i alle næringer og teknologier, inklusive oljeindustrien. Innen olje og gass opererer vi med perspektiver på 100 år, og dermed kan vi ikke se noen brå overgang. Vi holder oss fortsatt aktive og store innen både olje- og gass-teknologi.

Stig Arff, Administrerende direktør i Den Norske Dataforening.

- Det er klart at Norsk næringsliv med tiden må bevege seg bort fra råvareproduksjon. Vår spesielle geografi stiller imidlertid store utfordringer til tradisjonell industri. Norge er et utkantstrøk med grisgrendt befolkning og vanskelige transportforhold. Det finnes imidlertid spesielle forutsetninger for kunnskapsorientert industri, og her er Norge konkurransedyktige først og fremst på grunn av høyt utdanningsnivå og lave lønninger. - Men nå satser alle oppegående industriland på omstilling til informasjonsteknologi. Det viktige spørsmålet er hvilke fortrinn vi har i forhold til andre land.

Det må først og fremst satses mer på utdanning, spesiellt innen IT-studier. Norge bør også få sin egen IT-minister.

Ivar Jardar Aasen, Direktør i UNIK (Universitetsstudiene på Kjeller)

- Samarbeide med næringslivet ligger nedfelt i UNIKs arbeidsmetode. For eksempel har vi nå en doktorgradsstudent i telematikk som forsker på intelligente nett. Hans utdannelse finansieres ved et spleiselag mellom Ericson, Telenor forskning og UNIK. Telenor er med på dette prosjektet med to av sine erfarne forskere.

- Dette samarbeidet er så langt meget vellykket. Ericsson er etter det jeg forstår godt fornøyd med å tilføre sin virksomhet et mindre produktrettet men desto mer langsiktig perspektiv, og har planer om plassere noen av sine forskere på Kjeller.

- UNIK har forøvrig som mål å ha langsiktig utviklingssamarbeid med flere teknologibedrifter og har aktiviteter på gang på dette området.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 23/06-95, kl. 15.47 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.