![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
- Vi forsøker å gjenskape en konkret og direkte verden slik barn opplever den, sier Jos Groenier som er regissør for Alice i Eventyrland satt opp i Frognerparken av 2. klasse fra Teaterhøgskolen i Oslo.
- Er det en god dag?
- Det er det. Det er alltid spennende når en forestilling skal møte sitt publikum. Siden dette er en barneforestilling blir spenningen desto større. Som voksen forsøker man se tingene med barneøyne. Det er likevel altfor lett å gi forestillingen problemstillinger for voksne.
- Hvor langt fra boken er forestillingen?
- Voksne mennesker har lett for å romantisere barndommen. Det gjør Lewis Carroll også. Vi forsøker å gjenskape en mer konkret og direkte verden slik barn opplever den. Til hjelp har vi brukt en bearbeidelse av Jan de Vuyst. Han tar utgangspunktet i begge bøkene om Alice, ikke bare den første som de fleste kjenner.
- Får vi se Alice falle ned i hullet i bakken, krympe og bli større gjennom å spise de magiske soppene eller teselskapet?
- Det vil være teselskap i forestillingen, men med andre karakterer. I boken er teselskapet hos hertugen og hertuginnen. I forestillingen er Alice i teselskap hos Tweedledee og Tweedledum som forgifter henne slik at hun sovner.
- Har forestillingen et symbolsk drømmespråk?
- Ikke direkte. Det handler mye om hvordan de gode og de dårlige kreftene kjemper mot hverandre. Vi har brukt de Vuysts bearbeidelse og siden har vi bearbeidet den igjen til vår spesielle situasjon. Vi spiller i et telt og kan ikke bruke noe særlig med sceneeffekter. Måten vi gjør det på er mer som Commedia Dell'Arte. Vi gjør forestillingen på en lekende måte og det er nært opp til hvordan barn opplever verden. De kan leke med ingenting og spille hele verden.
- Målet er ikke å bli mest mulig likt kinofilm?
- Absolutt ikke. Det er en annen måte å spille på. Vi har ønsket å gjøre forestillingen litt som et sirkus. Det er absolutt ikke sirkus, det er en teaterforestilling, men skuespillerne bruker kroppen til bevegelse. Det fysiske arbeidet tar stykket vekk fra det litterære, ordets teater. Hele Alice-historien som de fleste kjenner vil ikke bli spilt. Men noe av det som er viktig med teater er at det ikke er forutsigbart, det krever at publikum er aktive for å kunne følge med. Jeg synes det er viktigere å aktivisere publikum enn å gi dem godt spilte forespillinger som alle kjenner og alle forventer.
- Hva synes du er mest spesielt med Alice i Eventyrland?
- Spørsmålet om drøm og virkelighet. Kombinert med en enorm energi som er en ung energi. Uansett hvor gamle vi blir har vi et barn, eller en ung energi i oss. Måten å lytte til den på, synes jeg er viktig. Og det har en sammenheng med drømmer. jobbe med teater handler om å holde barnet levende i seg. Det handler om å ha en åpenhet i forhold til verden omkring seg. Små barn undersøker hele tiden. Prøver om gresset kan brekke. Det er mye det Alice i Eventyrland handler om.
- Handler det mer om å oppleve enn å tenke?
- Med en gang man begynner å tenke kommer frykten. Som Rilke sa, Angsten spiser sjelen.
- En del voksne mennesker ser ut som de sover seg gjennom livet, overhodet ikke interessert i hva som skjer rundt dem?
- Jeg tror hele systemet er laget spesielt for sånne folk. TV er av tingene. Jeg vil være meg selv, jeg vil se hva min konfrontasjon med verden er. Jeg håper den aldri vil stoppe. Da vil jeg være død.
- Har du barn selv?
- Jeg har en på ett år og en på tre. I dag så sønnen min på tre år forestillingen for første gang. Han var litt redd i begynnelsen, fordi han allerede var blitt kjent med skuspillerne og plutselig snakket de med andre stemmer og oppførte seg anderledes enn ellers. Men han fortalte meg at han hadde lyst til å se det en gang til.
- Han forstår ikke norsk?
- Nei, men for barn er ikke det et problem. De forstår så mye, de ser på verden på en annen måte. Han kjedet seg absolutt ikke. Men han likte ikke den hvite dronningen og prinsen. I forestillingen er det de hvite som er slemme, omvendt av hva man er vant til i fortellinger. Prinsen erter henne og drar henne i håret. Her var det en morsom reaksjon fra barna. Guttene synes der var festlig og jentene likte det ikke i det hele tatt. Men så skjer det plutselig at han som vil være tøff, faktisk blir forelsket i Alice. Han begynner å lete etter henne og vil vite hvor hun er. På samme tid har Alice en drøm hvor at hun drømmer at den slemme gutten gjør snille ting for henne.
- Det er ikke som i Ninja Turtles eller Transformers at de slemme forblir slemme og omvendt?
- Vi har også noen karakterer som ikke forandrer seg. De virkelig slemme forblir slemme.
Tiril Bryn
BT: Jos Groenier. Foto: Tiril Bryn.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]