[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Alt gammelt er fiint?

Byrådet har fattet vedtak om å sette opp en fontene fra 1860 - og sanerer dermed planene om multiarena midt på plassen.

AV TIRIL BRYN

Youngstorget ligger nært opptil Hausmannskvartalet - et voksende slumområde. Butikkeiere på gågatesiden av Torggaten har i en periode flyktet og etterlatt tomme lokaler på grunn av den negative utviklingen. Nå begynner imidlertid stedet sakte men sikkert å blomstre igjen. I løpet av tre år skal torget forandres. Det store spørsmålet er hva som kan gjøre plassen til et sted som ikke er nedtynget av vold og kriminalitet. Men er det nok at plassen blir estetisk vakker?

Mennesker - og arkitektur

For å drive byplanlegging, er det ofte en fordel å studere mennesker - ikke bare bygninger. I Norge bestemmer politikere og arkitekter hvordan byene skal se ut uavhengig av hverandre - uten å spørre de som bruker den til råds først. Det er en annen praksis enn for eksempel i Amsterdam hvor sosialgeografer er med og planlegger utbygging av områder.

Et faktisk problem på Youngstorget er at det er kaldt og forblåst. Hvordan kan denne plassen utnyttes på flest mulig av årets dager? Hvordan skape varme? Det er kommet forslag om å lage en arena som er senket en meter ned i bakken som kan være oppvarmet om vinteren og hvor torgbodene kan stå. Om sommeren kan arenaen fungere som fontene, arena for auksjoner, publikumsrom for det som foregår fra scenen og arena for ballspill og konkurranser. Denne arenaen konkurerer med en gammel fontene fra 1860 årene. Det er Oslos eldste fontene som ble skjenket byen av en rørgrossist. Tidligere hadde man ikke store nok rør i Oslo til at fontener kunne settes opp, men de ga byen fontenen nesten som reklame for seg selv og sine store rør. Fontenen ble satt opp foran domkirken ved brannvakten (Kirkeristen) I disse omgivelsene var fontenen meget vakker. I 1880 ble den flyttet til Youngstorget og tatt ned igjen i løpet av dette århundre.

Skating er sirkus

 kle Youngstorget med folk er en prosess som må skje over tid. Som ledd i denne prosessen er det kommet flere forslag til aktiviteter på plassen. Et av disse har Finn O. Svendsen i Norsk Idrettsforbund som opphavsmann og går ut på å lage en klatrestatue for profesjonell klatring på Youngstorget. Statuen skal være vakkert utformet av billedhuggeren Kristian Blystad og om vinteren - når gradestokken kryper under tolv minusgrader - skal den kunne benyttes til isklatring. Profesjonelle utøvere vil se til at dette går for seg i riktige former. Tyrilikollektivets klatreprosjekter er et godt eksempel på at klatring kan være en hjelp til rehabilitering av narkomane - klatring viser seg å tilfredsstille et behov for spenning og skape en følelse av å mestre tilværelsen.

Et annet prosjekt er en midlertidig installasjon av skateboardramp. Skateboardmiljøet i Norge har eksistert i ca. ti år med varierende interesse. Denne uken har det vært satt opp en ramp på plassen foran Sentrum scene - med stor folketilstrømming.

Skateren Christian Brox har nylig har vært i Marseille hvor en skateboardramp er en intregrert del av et byromsgulv - opplyst hele natten. Brox merket seg at det var flere eldre ektepar på kveldstur som satt seg ned for å se på skaterne. - Det blir flere og flere som ser på skatere også her i Oslo, etterhvert som de blir vant til at vi finnes, sier kameraten Aksel Efseth. - For noen er det sirkus å se triks på brett. Det blir også morsommere for tilskuerere ettersom skaterne blir mer profesjonelle. Brox forteller at alder er irrelevant i skateboardmiljøet og Axel Esseth tilføyer at det er lett å bli kjent med folk i skateboardmiljøet. Lutfi Crona i skatebutikken JeanTV forteller at skatere fra Sarpsborg og Larvik kommer innom butikken og spør om hvor man skater i Oslo. Stort sett er skaterne i Oslo konsentrert enten på Rådhusplassen, foran Sentrum Scene eller på Aker Brygge. Det er i byen man møtes. Det handler om å se å bli sett - ungdomsopprør vil per definisjon finne sted i det offentlige rom. Det hjelper ikke å sette opp skateboardramper på Lambertseter og regne med at ungdom holder seg der. Brox og Efseth forteller at drømmen er nettopp en skateboardramp i sement - opplyst hele natten slik som i Marseille. De samme konservative kreftene som protesterte mot skøyebanen i Spikersuppa protesterer mot klatrestatuen, skateboardrampen og multiarenaen. Istedet ønsker de at denne fontenen skal settes opp igjen. Da skøytebanen først var bygget spurte man seg hvorfor dette ikke var gjort tidligere. Kreftene bak skøytebanen er de samme som ønsker nytenkning for Youngstorget. Målet er å kle torget med folk - gjøre byen til et sted man kan være og trives. Det er god underholdning å sitte på kafeen i buegangen på Youngstorget og la blikket gli utover torget med bodsalg, ballspill, skatere og noen som klatrer på høyde med skriften på Fremskrittspartibygningen på den andre siden. En av de tingene som gjør GrŸnerløkka til et hyggelig sted å være er at parkene blir brukt av folk. Piknik i Sofienbergparken og konserter på Olaf Ryes plass.

Kjøpesenterbølgen er over

Profesjonelle tunge gårdeiere er ferdig med kjøpesenterbølgen. Olav Thon gruppen f.eks, har sterk interesse for satsning på indre byområder fordi indre by har en hensiktsmessig infrastruktur. Det er viktig å legge forholdene til rette livlig handelsvirksomhet. Sporveiens utbygging av kollektivtrafikken er et eksempel på dårlig planlegging i forhold til handel i bykjernen. Det ideelle hadde vært om man ble ført raskt fra forsteder og inn i sentrum. I stedet skal man rase gjennom byen på rekordtid. Bygdø AllŽ hadde vært langt hyggeligere om det ikke hadde vært rasende busser vært halve minutt. Det ideelle hadde vært om bussene stoppet på mange steder og at busstraseene lå i forskjellige gater. Noe å tenke på for byplanleggerne?

BT 1:Youngstorget ca. 1880: "Fontænen på Youngstorget burde helst hylde seg mest mulig ind i tykke vandstråler. Den er nemlig ikke pen. Det er et kjedelig forsiret Stativ med Løvehoder, Delfiner og Skaaler. End ikke englene øverst oppe formaar at gjøre den bedre." Christian Krogh

Sitatet er hentet fra Morgenbladet 26. juni 1910.

BT2: Kirkeristen 1860: Fontenen så bedre ut i de omgivelsene den opprinnelig var plassert. Foto er utlånt fra bymuseet

BT3: Våger politikerne nytenkning? Asgeir Innerdal skater på Rådhusplassen med stort publikum.

FOTO: Alexander Kayiambakis

BT4: Ny sjanse?: Youngstorget har gjennom tidene alltid vært et stebarn for byplanleggerne i Oslo.

ILL. Tom Dyring

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 23/06-95, kl. 15.46 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.