[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Kambodsja: «Mafiatilstander i regjeringen»

To år etter det første demokratiske valget i Kambodsja, preger korrupsjon, maktkamp og intriger det politiske livet i hovedstaden, Phnom Penh. Nå advarer den tidligere finansministeren, Sam Rainsy det internasjonale samfunnet mot å støtte landet økonomisk - på grunn av «mafiatilstander i regjeringen»

AV AUDUN AAGRE

I valget i 1993 vant det rojalistiske partiet foran de tidligere kommunistene. De to partene dannet en koalisjonsregjering med hver sin statsminister, og utnevnte den tidligere statslederen, eksil-motstandslederen og prinsen, Norodom Sihanouk, til konge. Konflikten står i dag mellom de to maktbastionene i regjeringen, og striden er i ferd med å undergrave den demokratiske utviklingen i landet. Selvom rojalistene seiret i valget er det de tidligere kommunistene som fremdeles har kontrollen over landets væpnede styrker. Det politiske kaoset i Phnom Penh har blitt en farlig trussel for en demokratisk framtid.

Ingen demokratisk tradisjon

Kambodsja er et land uten demokratiske tradisjoner og med lange perioder underlagt andre nasjonalstater. For litt over hundre år siden forsøkte Thailand og Vietnam å etablere kontroll i Kambodsja. Thailand kontrollerte de vestlige områdene, mens Vietnam nærmet seg fra øst. For å komme ut av den inneklemte situasjonen ble Frankrike bedt om å overta landet som en av sine kolonier - hvilket også skjedde. Etter 90 års kolonivelde trakk franskmennene seg ut av landet i 1953. Etter selvstendigheten viste Prins Sihanouk vilje til å bevege seg i demokratisk retning, men i de økonomiske nedgangstidene på seksti-tallet gjennomførte han omfattende arrestasjoner og massedrap av opposisjonelle. I 1970 tok general Lon Nol makten etter et militærkupp. Prins Siahnouk allierte seg med Pol Pots greriljasoldater, Røde Khmer, for å vinne tilbake makten. Til tross for massiv amerikansk militær og økonomisk støtte gjennom flere år, ble Lon Nol's soldater gradvis bekjempet av Røde Khmer, og hovedstaden ble erobret i 1975. På de tre årene, ni månedene og tjue dagene Pol Pot satt ved makten ble en million mennesker drept, før Vietnam fordrev de tilbake til jungelen i 1979.

I dag fortsetter Røde Khmer sin virksomhet i det politiske vakuum mellom de to regjeringspartene. Fra sine jungelbaser i de nordvestlige områdene av landet har de flere ganger vist at de fortsatt har militært potensiale til å måle seg med regjeringssoldatene. I fjor led hæren et sviende nederlag mot geriljabevegelsen. Røde Khmer tok seg helt fram til Kambodsjas nest største by, Battanbang, før de møtte alvorlig motstand. Dette var det nærmeste Røde Khmer hadde kommet urbane strøk siden de ble fordrevet fra byene i 1979. Men den militære seiren sier mer om regjeringsstyrkenes svakhet enn Røde Khmers styrke. Moralen og lojaliteten til myndighetene er sterkt svekket. Mye av årsaken ligger i en stadig større kløft mellom myndighetene og soldatene. Representantene i nasjonalforsamlingen har innvilget seg selv en månedslønn på over ti tusen kroner. Dette beløpet er hundre ganger så stort som en vanlig soldatinntekt. Kong Sihanouk, beskriver selv problemet:

«Det kan gå flere måneder hvor soldatene ikke får lønn. De har ingenting å spise, de lider av malaria og forsyningslinjene er dårlige». Samtidig har hæren nærmest en inflasjon av generaler og høyere tjenestemenn. 2000 generaler og 10.000 offiserer leder en hær som offisielt teller 140.000 mann. Det faktiske tallet er bergnet til det halve.

Den langvarige borgerkrigen har ført Kambodsja ut i en elendig økonomisk forfatning. I et land hvor den gjennomsnittlige årsinntekten ligger på 2100 kroner og tiltroen til myndighetene er lav har reaksjonære krefter fått grobunn. Det er et økende antall kambodsjanere som taler for å gjeninnføre et eneveldig kongedømme og avskaffe demokratiet.

FN har skylden?

Regjeringen legger mye av skylden for Kambodsjas utvikling på det internasjonale samfunnet. FN mislyktes i å demilitarisere 70% av de væpnede styrkene, en av grunnpilarene for FN-operasjonen. Myndighetene mener dette gjorde det mulig for Røde Khmer å forsette kampen. Samtidig trenger hæren flere våpen for å få bukt med geriljabevegelsen. Rojalistenes statsminister, Norodom Ranariddh, insinuerer at andre land nærmest boikotter en våpenimport og medvirker til å holde liv i Pol Pot-gerilijaen.

«Ikke et eneste land vil hjelpe. De vil ikke engang selge oss krigsutstyr. Vi bestilte ammunisjon gjennom et selskap i Singapore, men kinesiske myndigheter blokkerte handelen. Jeg beskylder ikke Kina, men Røde Khmer bruker kinesiske tanks», sier han.

Under Vietnams okkupasjon av Kambodsja støttet Kina, de fleste sør-øst asiatiske land, samt FN og USA, Røde Khmers kamp. Som geriljaens nærmeste nabo sto Thailand i en særstilling og handlet offisielt med bevegelsen fram til 1991. Tette bånd ble knyttet i de tolv årene den offisielle grensehandelen foregikk. Kong Sihanouk uttalte nylig at «Røde Khmers fordel er at de har et veldig godt forhold til Thailand, spesielt til de militære». Thailandske myndigheter hevder å ha kuttet alle bånd til Røde Khmer. London-organisasjonen Global Witness hevder å kunne bevise at støtten til bevegelsen fortsatt foregår. I følge organisasjonen har den thailandske innenriksmnisteren signert en tillatelse til å importere 30.000 kubikkmeter tømmer fra Khmer-kontrollerte områder. Dette vil tilføre geriljaen nødvendig kapital til å forsette kampen og er i såfall et alvorlig tilbakeslag for samarbeidet mellom Phnom Penh og Bangkok. Thailandske myndigheter har gjentatte ganger gitt løfter om at grensehandel ikke har forekommet siden 1991.

Den vaklende og uberegnelige regjeringen i Phnom Penh har ført til økt frykt for nye overgrep mot sivilbefolkningen. Amnesty Internasjonal er bekymret over undergravelsen av de mest elementære menneskerettighetene, og hevder at hæren og politiet har fritt spillerom til arrestasjoner og drap. De kritiserer de kambodsjanske myndighetene for manglende vilje til å få dømt lovbryterne i egne rekker. Samtidig er frykten for Røde Khmer stor etter massakrene på slutten av sytti-tallet.

En selger i Phnom Penh beskriver frykten for fremtiden slik: «Vi er redde for Røde Khmer. Vi er redde for regjeringshæren. Vi har ingen steder å gå»

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 23/06-95, kl. 15.46 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.