[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Budjonnovsk-dramaet: En rettferdig kamp?

Krigen i Tsjetsjenia har vist verden at Russland ikke lenger er en stormakt.

KOMMENTAR CHRISTER GILJE

Verden regnet med at intervensjonen i Tsjetsjenia ville være raskt overstått. Så lett slår man imidlertid ikke ned et stolt lite folkeslag med et sterkt hat mot russerne. Og et enda sterkere ønske om å etablere sin egen frie stat.

Maktspråket

Før krigen brøt ut, hadde tsjetsjenerne allerede en høy grad av selvstyre. Men det tsjetsjenske folk ville ikke bare oppføre seg som en uavhengig stat - de ville også være det. Derfor erklærte de at de ikke lenger regnet seg som en del av den russiske føderasjonen. Det var da russerne fikk panikk. Istedet for å innlede forhandlinger og dermed mulighet for å en løsning med bånd til styresmaktene i Moskva, valgte russerne å bruke makt. Den viste seg imidlertid å være for svak og ubesluttsom og folkeslaget, som teller under en million, nekter å gi seg. Gisseldramaet i Budjonnovsk har på ny vist verden at Russland ikke har den slagkraft som behøves for å holde styring på en stor og inhomogen befolkning og tvang russiske myndigheter til forhandlingsbordet. Men før det hadde sivile, kvinner og barn måttet bøte med livet, med verden som øyenvitne.

Skal vil så bifalle og anerkjenne det den lille, men sterke gruppen av tsjetsjenere har gjort? Ikke nødvendigvis. Opprørslederen Sjamil Basajev og hans lille hær har sneket seg inn bak fiendens linjer og tatt syke og skadde til fange. De har tatt livet av gisler de hevder har kjempet for russerne i Tsjetsjenia, og truet med å drepe flere. Det kunne også dreie seg om sivile.

Ikke terrorisme?

«Dette er ikke terrorisme», fastslår imidlertid menneskerettighetsforkjemperen Jelena Bonner, og minner om at Basajev selv mistet kone og seks barn da russerne inntok landsbyen han bodde i. Men rettferdiggjør det at russiske sivile taes til fange på et sykehus? Kan en slik handling kalles noe annet enn ren terrorisme?

Å ta gisler, det være seg soldater eller sivile, er en lite renhårig form for krigføring. Men det er også en effektiv form for krigføring, som tvinger motparten opp i et hjørne. Skal man innfri gisseltagernes krav og dermed vise at deres lite ærefulle taktikk fører frem - eller risikere livet til uskyldige uten å forsøke å redde dem? De russiske styrkene gjorde et par halvhjertede forsøk på å storme sykehuset i Budjonnovsk og overmanne opprørerne. Da det ikke førte frem, var russiske ledere tvunget til å etterkomme kravene. Men selv om gislene nå er sluppet fri, er det et åpent spørsmål hva som vil skje med gisseltagerne. Russiske myndigheter hevder å ha dem under oppsikt og tiden vil vise om de blir straffet. Det er også et åpent spørsmål hva forhandlingene og våpenhvilen vil føre til. Forhåpentlig vil man finne en minnelig løsning med en viss grad av selvstyre uten at Russland mister den totale kontroll - ikke minst over oljeressursene - samtidig som man unngår en lang og blodig krig.

Men hatet vil være der like fullt. Tsjetsjenernes hat mot russerne som kom og møtte en motstand som «tvang» dem til å slakte ned uskyldige kvinner og barn. Og russernes hat mot tsjetsjenerne som drepte deres unge soldater, kom til deres land og tok syke og sivile som gisler. En eventuell forhandlingsløsning nå vil trolig likne den som kunne vært inngått om man valgte å forhandle før man satte i hæren. Forskjellen er at hatet er mye sterkere.

Men hva om forhandlingene ikke fører frem? Vil Basajev og likesinnede gjøre nye gisselfremstøt, som leder til krav i den russiske opinionen om å knuse Tsjetsjenia en gang for alle? Uansett forhandlingsløsning er hatet allerede fått for sterk grobunn til en god løsning. For uansett enighet, vil Russland måtte leve med en udetonert bombe i sør, en bombe med kort lett antennelig lunte. Kommer ikke partene sammen snarest, er lunten allerede tent.

EN UMULIG FRED? Mulighetene for en god forhandlingsløsning i Tsjetsjenia-konflikten synes langt unna, mener kommentatoren.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 23/06-95, kl. 15.46 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.