CO2 opp - miljø ned

Europas høyeste økning i CO2-gassutslipp. En dramatisk økning i bevilgningene til energiøkonomisering. Subsidiering av kullproduksjon på Svalbard. Dette er «skrytelisten» til miljølandet Norge ved halvgått løp 1995.

AV ELLEN STOKLAND

Mens våre naboland satser flere 100 millioner på ny og fornybar energi, kutter norske myndigheter stadig bevilgninger til miljøvennlige alternativer. Tall Morgenbladet sitter inne med viser en tilbakegang på hele 75 prosent - til skarve 15 millioner kroner - i 1992. Til sammenlikning bevilger Sverige, Finland og Danmark årlig 300-400 millioner kroner til satsning på ny og fornybar energi. Med store utslipp av CO2-gasser (til tross for «verdens høyeste CO2-avgift» og store vannkraftressurser), minimal satsning på nye og fornybare energikilder og subsidiering av fortsatt kullproduksjon på Svalbard, nærmer den norske miljøpolitikken seg nå et lavmål.

Skviser fremtiden

Dag Hareide i Norges Naturvernforbund mener dette skyldes mangel på politisk vilje og at forskning, makt og penger fremdeles ligger i olje og vannkraft. Dette skviser ut satsning på fremtidens energikilder som vind, fjernvarme og sol, som uansett er nødt til å ta over når oljealderen tar slutt. -Thorbjørn Berntsen skryter ofte at Norge har den aller høyeste CO2-avgiften og anklager andre land for ikke å følge opp. Sannheten er at norske myndigheter satser langt mindre på utnyttelse av mer miljøvennlige energikilder enn for eksempel våre nordiske naboland. Underdirektør Håvard Toresen i Miljøverndepartementet innrømmer overfor Morgenbladet at bevilgningene til alternative energikilder og enøk-tiltak er kommet ned på et meget lavt nivå, men går ikke med på at det er for lavt. Han påpeker at dette ikke skyldes en bevisst nedprioritering, men derimot at man «ikke så at bevilgningene fullt ut tjente sine formål og ellers ikke ble tilstrekkelig prioritert i budsjettutredningene». Han tilbakeviser også at nye og fornybare energikilder og enøk-tiltak er «glemt».

-I klimameldingen går det frem at vi vil øke satsningene på dette området. Han innrømmer imidlertid at Sverige har vært særdeles dyktige i satsning på alternative energikilder til olje, men fremholder at det har vært et ledd i deres energisikkerhetspolitikk. Norge er i annen situasjon.

Kull hevder suverenitet

Statssekretær Gunnar Myrvang ved Nærings- og energidepartementet mener kulldriften på Svalbard fremst dreier seg om utenrikspolitikk og et norsk behov for å hevde suverenitet i øysamfunnet. Han fremholder at det hadde vært ønskelig med annen næringsvirksomhet, men tror en rask omstilling vil være vanskelig å gjennomføre.

At Norge har det høyeste CO2-utslipp i Europa, vurderer han imidlertid som uproblematisk. -Land som England og Tyskland har mye å vinne på en omlegging av den innenlandske energiproduksjon. De går fra kull til gass og reduserer dermed drastisk sine utslipp. Vår innenlandske energiproduksjon er først og fremst basert på vannkraft, vårt problem er i offshore-industrien. Likevel, med den høye CO2-avgiften har Norge de laveste CO2-utslipp per produsert enhet av alle oljeproduserende land.

Verre enn EU

Dag Hareide fremholder at det ligger et stort potensial i satsning på både nye og fornybare energikilder - som bio-, sol- og vindenergi - og på energiøkonomisering. -Ingen bruker så mye strøm som oss, fremholder Hareide, hadde vi slått av lyset kunne vi spart to Alta-kraftverk. På sikt kan vi spare inn opptil fem gasskraftverk, det tilsvarer ca. 25 prosent av dagens elektrisitetsforbruk.

-Når det gjelder vannkraft er dessuten Norge i en særstilling på verdensbasis, og burde av den grunn ha langt lavere CO2-utslipp enn land vi normalt liker å sammenlikne oss med. I stedet har vi et CO2-utslipp som ligger over EU-gjennomsnittet.

En hyppig benyttet unnskyldning for ikke å begrense CO2-utslippene i henhold til tidligere målsetninger, er at norsk gassproduksjon - som vil utgjøre en viktig faktor i de økende CO2-utslippene - vil bidra til å redusere globale utslipp, da andre land vil gå vekk fra å benytte kull. Da kan man spørre seg hvorfor den norsk stat subsidierer fortsatt drift av den ulønnsomme kullproduksjonen på Svalbard med 78 millioner kroner i året.

Fyrer for kråka

Mens Norge tviholder på olje- og vannteknologi, benytter Sverige syv ganger så mye bio-energi som oss, og danskene eksporterer vindkraft for over 1 milliard kroner. -Det blåser ikke mer i Danmark enn det gjør i Norge, slår Hareide fast. Våre naboland benytter videre norsk teknologi til å utnytte energi fra fjernvarme. Her hjemme går all slik energi tapt ved eksempelvis gassutvinning. -Vi fyrer for kråka og taper dermed 50 prosent av den produserte energien.

Men i følge Hareide er det politisk vilje som er hovedproblemet, løsninger finnes, men norske myndigheter våger ikke røre ved den norske oljeutvinningen eller økningen i biltrafikken. Selv om man ikke rører ved disse faktorene, mener Hareide det er mulig for Norge å redusere de høye utslippene av CO2 og NOx. Det som skjer er imidlertid at satsning på fremtidens miljøvennlige energikilder skvises ut, samtidig som vi skrur opp tempoet på oljeutvinningen og energisløsing.

-Norge kan skryte av høye avgifter, men den enkelte avgift betyr lite når prisen på det endelige produktet ikke påvirkes, sier Hareide. Han viser til Bio Energi Forum, som hevder at fyringsolje utkonkurrerer bio-energi på pris. -Slikt skjer ikke i Sverige og Danmark, avslutter Hareide, men gjør oppmerksom på at den såkalte Grønne Skattekommisjonen skal se nærmere på dette forholdet.

BT: SKRYTEPAVER: -Norge kan skryte av blant annet høy CO2-avgift, men det betyr lite når prisen på det endelige produktet ikke påvirkes, understreker Dag Hareide i Norges Naturvernforbund.


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]