Mer interessant er kanskje de anstrengelser Morgenbladet gjorde i forbindelse med den aktuelle utgivelsen. Man henvendte seg til kvalifisert fagpersonale, som av en eller annen grunn ikke var i stand til å ta på seg den beskjedne formidlingsoppgaven. Avslaget kan selvsagt ha vært velbegrunnet, men det er neppe feil å påstå at filosofer stort sett glimrer med sitt fravær i det offentlige rom. Det er heller ikke for dristig å hevde at det er viljen, ikke muligheten, det skorter på. Siden man kom frem til at en omtale var bedre enn total forbigåelse, falt dermed valget på en som var villig til å skrive, men som ikke hadde spisskompetanse. Alternativet var da å gi en lesbar smaksprøve på en forunderlig middelalderfilosof og ikke en filologisk og vitenskapelig vederheftig gjennomgang av verket. Når Skar skriver at han «sitter med en ubehagelig følelse av at anmelderen bruker boken [ ] som et utgangspunkt for å gi oss en miniforelesning i Thomas sitt tankeunivers frem mot Summa Theologiae», har han fullstendig rett. Det er nettopp det omtalen er, eller i beste fall forsøker å være. At dette gir Skar en følelse av ubehag, får være en annen sak. Når situasjonen er at de reelt kvalifiserte ikke vil ytre seg, får man greie seg med det nest beste, nemlig en generell omtale. Å hykle kvalifisert synsing var ikke et alternativ.
Morgenbladet forsøker å formidle filosofi til andre enn fagfilosofer. Da skjer det gjerne på journalistikkens premisser, dvs. med «friske påstander» og retoriske grep, noe som også faller Skar tungt for brystet. Det er kanskje et paradoks, men heller ikke uventet, at eksponering av filosofi i knapp journalistform møter motstand blant fagfolk. Men dersom denne motstanden blir for innbitt, står fagets voktere i fare for å omdanne filosofien til en ren skoledisiplin. Det kan kanskje være smertefullt å se subtile tanker mishandlet av vulgær journalistikk. På den annen side er det like trøstesløst å se hvordan tenkning ofte støver ned i fagkulturens hermetiske, kompliserte og stort sett dårlige språk. Denne utviklingen er langt mer betenkelig enn journalistikkens utro omgang med faget. Filosofien risikerer å skrive seg selv i filler når språket blir så fremmed at selv fagfolk trenger tolk for å snakke med kolleger som forsker på en annen gren av faget enn dem selv.
Når Skar til slutt fremhever Frankfurter Allgemeine til allmenn vederkvegelse for dem som er lei norsk anmelderi, glemmer han imidlertid en viktig ting: De tyske spesialister gidder skrive. Så lenge våre egne spesialister på værens vesen er tause, må offentligheten avfinne seg med en anelse uvesen.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]