[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Den elektroniske platebutikk

Den etablerte musikkindustrien ser sin posisjon truet med fremveksten av nye medier som Internet. Den frie flommen av lyd, bilde og tekst passer dårlig for bransjens salgs-politikk. Spørsmålet er hvorvidt de store plateselskapene makter å tilpasse seg den nye teknologien og i såfall hvordan. Den første elektroniske platebutikken er allerede et faktum.
SONISK SCENE

OVE DALEN

Teknologien rundt oss er i en kontinuerlig utvikling. Gjennom utviklingen av Internet har blandingen av avansert hjemmeteknologi og sofistikerte nettverk skapt nye kommunikasjonsmønstre. Den økende tilgangen på billig, men avansert hardware har gitt individet større muligheter til å utforske og skape sin egen fremtid. Tidligere her i Sonisk Scene fortalte vi om Ulf Knudsen som er medlem i den internasjonale musikkdatabasen Res Rocket Surfers og jammer live på nettet med forskjellige venner rundt om i verden. Men hvorvidt Internet er fremtiden er foreløpig usikkert. Etterhvert som «hypen» legger seg vil kritikken mot nettverkets kapasitetsproblemer forsterkes. Det prates allerede om konkurrerende og supplerende løsninger i form av såkalte bredbåndsløsninger og ISDN som er langt mer egnet for overføring av lyd og bilde samt store datamengder. Internet har likevel vist vei fremover for hvilken penetrerende kraft datanettverk kan ha, og hvilke muligheter det kan gi skapende musikere såvel som andre kunstenere. Britiske Cerebus Sound & Vision er et typisk eksempel på hvordan små aktører gis nye muligheter gjennom nye kommuniksjonsbærere.

Cerebus er et London-basert elektronisk distribusjons firma som selger musikk via Internet. Gjennom å aksessere Cerebus' hjemmeside får man tilgang på en musikkdatabase der man kan handle hvilken låt man vil. Musikken overføres som data gjennom telefonnettet. Problemet med betaling er løst gjennom et avansert nyutviklet kredittsystem. Cerebus er i all enkelhet en elektronisk platebutikk som du kan besøke når du vil. Du kan i tilegg til musikk også kan få bilder, detaljert bandinformasjon og videoer. I tradisjonell internet ånd sikter Cerebus seg inn på et independent marked. De fleste av artistene og bandene på databasen er uten platekontrakt, men du finner også musikk der fra uavhengige distributører som Mute og Rykodisc.

Plateselskapene kan overflødiggjøres

Ettersom Cerebus bare opererer i en nisje av markedet er de foreløpig ingen seriøs trussel mot plateselskapenes etablerte struktur (selskap-distributør-forhandler), men viser det seg at det er et marked for elektronisk salg av musikk kan dette forårsake rystninger langt inn i margen på de multinasjonale plateselskapenes pengepung. Musikere og artister har gjennom Cerebus mulighet til å knytte seg direkte opp mot selskapets database og derfra selge sine plater. Ideelt sett burde denne utviklingen totalt overflødiggjøre plateselskapene, men en artist eller et band vil fortsatt trenge et selskap for markedsføring og dekning av produksjonsutgifter. Flere av de store plateselskapene har etterhvert skjønt mulighetene som ligger i Internet, men har foreløpig først og fremst benyttet det som en gratis annonseringsplass for egne artister. Cerebus' pionerprosjekt med elektronisk musikksalg er gjenstand for nøye overvåkning fra bransjens hauker. Flere store aktører innen musikkbransjen har vist interesse for prosjektet og Sony har allerede prøv å kjøpe opp Cerebus.

Det er nærliggende å tenke seg en utvikling der de store multinasjonale plateselskapene etterhvert går inn på Internet og kjøper opp evt. starter egne databaser for salg av musikk. De store selskapene sitter ikke på gjerdet og ser sine imperier går til grunne. Likevel vil de store selskapenes nåværende monopolsituasjon drastisk forandres. De små selskaper vil få et konkurransefortrinn, ettersom de har langt større muligheter for å omstille seg til den nye teknologien. For å selge musikk i dag er man avhengig av både et distrubutørledd og en forhandler. Distributørleddet selger plater på provisjon og ønsker mest fortjeneste og satser stort sett på allerede kjente artister. Forhandlere gjør det samme og er forsiktige med innkjøp av artister som de ikke ser salgspotensiale i. De store selskapene er dermed i en situasjon der de kan diktere både distributører og forhandlerne. De små derimot kan bare håpe.

Ettersom man gjennom et nettverk har direkte tilgang på varen og salget er basert på databaser er det mulig for hvem som helst å legge ut sin musikkbit. Ricky Adar, direktør i Cerebus, startet selskapet som et direkte resultat av problemer med distribusjon i hans tidligere jobb på en uavhengig label. Adar ønsket å finne en enklere og mer effektiv vei for salg av musikk og så en løsning gjennom Internet. I et intervju med det britiske magasinet The Wire forteller han at Cerebus har både egne lyd-og grafiskestudioer slik at artistene også har muligheter til å bygge sine egne prosjekter. Cerebus fungerer dermed i visse situasjoner både som produsent, plateselskap, distributør og forhandler.

Pionerprosjekt

Rettigheter til musikk er etterhvert blitt musikkindustriens gullgruve. De store plateselskapene spekulerer i oppkjøp av rettigheter til tidligere innspilt musikk som bankene spekulerer i valuta. Piratkopiering er bransjens mest fryktede problem. Gjennom utviklingen av internasjonale datanettverk åpner det seg et hav av muligheter for hente ned musikk gratis. De store plateselskapene har av den grunn vært forsiktige med kommersielle satsninger på nettet og er avventende inntil tilfredsstillende løsninger for kryptering er funnet. Internet kan fort bli musikkindustriens store hodepine. Cerebus hevder derimot å allerede å ha funnet en løsning. Gjennom en avansert krypteringsmekanikk kan musikken som lastes ned fra databasen bare avspilles på din maskin. Betalingen, som foregår ved hjelp av kredittkort, går direkte til artisten/bandet. Band som ikke har platekontrakt kan gratis legge ut sin musikk på databasen mot at selskapet tar tre kroner i kommisjon for hver solgte. Plateselskaper derimot må betale 2500 kroner i året for å selge sin artist på Cerebus' database.

Cerebus har bygd ut en egen web-server og har dermed mulighet til å tilby kunder direkte aksess til databasen. Men til tross for store muligheter ligger det også mange hindringer i veien. Foreløpig er det begrensinger på overføringskapasitet som gjør at bare det å laste ned en sang tar bortimot fem minutter. Det er også problematisk p.g.a kryptering å overføre musikken til konvensjonelle formater som kassett eller DAT. Cerebus har fortsatt et stykke å gå før de kan konkurrere med platebutikken på hjørnet, men i tråd med den galopperende utviklingen vil løsninger snart eksistere. Cerebus er et pionerprosjekt som har muligheter til å revolusjonere en hel industri.

Når det gjelder norskavdelingene til de store plateselskapene er det interessant å merke seg at de nesten alle totalt mangler en Internet-policy. Polygram Norge har sogar vedtatt at de ikke skal ha tilgang til nettet i det hele tatt. Kjøp og salg av musikk på nettet er science-fiction for plateselskapene her i Norge. BMG Norge er eneste som har opprettet en egen hjemmeside og har tippet over andre veien. I sitt fasjonable kontorbygg på beste vestkant har de innredet et eget datarom der de ansatte daglig må innom for å lære å behandle vår multimediale hverdag. Og alt er vedatt fra høyeste hold på hovedkontoret til BMG i Tyskland.

BT: ACCESS: Cerberus tilbyr musikk over nettet.

Ørevarmer

Etter noen års stillhet, er den sveitsiske trioen The Young Gods endelig tilbake med et nytt album. Sist gang vi hørte fra bandet var i 1992. Albumet het TV Sky og bar tydelig preg av inspirasjon fra amerikanske kollegar i band som Ministry og Nine Inch Nails. Bandet har ettterhvert bosatt seg i USA, men Only Heaven representerer likevel en søken tilbake til bandets europeiske røtter.

For til tross for at The Young Gods gjerne har blitt assosiert med industrielle avant-gardister er det i den mørke romantikken vi har møtt bandet på sitt beste. Gjennom L'eau Rouge fra 1989 og det påfølgende Kurt Weill-albumet, maktet Young Gods å forene speed-metal samplinger med varm poesi.

Only heaven er musikk som varmer ørene. Igjen åpner vokalist Franz Treichler sin gane og slipper sarte toner ut. Lyden er mer ekspansiv enn tidligere og om mulig mindre presis. De metalliske lydene er gjemt unna til fordel for mykere toner. På «Donnes les espirits» finner vi utemmet lyd som sildrer i bakgrunnen og aldri slippes opp til overflaten. The Young Gods gir oss funky rytmer og sine sedvanlig fyldige lydbilder. Enkelte vil kanskje savne gammel støy og ønske høyere trykk. Men alt ligger der, det gjelder bare Å høre godt nok etter. Under lag med lyder og vokal hører man fortsatt den potesielle kraftEN som ligger i The Young Gods, den er bare mer sublim enn før.

The Young Gods
Only Heaven
Play it Again Sam

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 23/06-95, kl. 15.47 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.