Dyp menneskekunnskap i kort studentfilm.
Filmen fungerer ikke bare godt på egne premisser, men også som en formidling av Askildsens særegne skikkelser og stemning. Skjoldberg har gjort et kunststykke i sin skildring av den typiske Askildsen-figur - en ensom mann uten nevnverdig iver i sin kontakt med omverdenen. Hverken forfatter eller regissør puster et ord om hvorvidt denne tilstand skulle skyldes for store hemninger eller for liten interesse. Og helt nederst ligger en vedvarende kontrabasstone av humor.
Close to Home er en fullendt liten studie i mistenksomhet. Uten et eneste indisium lokkes tilskueren minutt etter minutt til å rope sin fordømmelse. Den stiller de store spørsmål om skyld og uskyld, samtidig som den fungerer som en stramt fortalt kriminalfortelling, sin mangel på utagerende action til tross.
Et gjennomgående trekk for alle kortfilmfestivalens filmer av elever ved skoler i Storbritannia var gode manus og, med et unntak, et konservativt, men ikke alltid like skråsikkert, billedspråk. Kanskje ligger det tekniske ved Close to Home et ørlite hakk fra rendyrket profesjonalitet. Det er allikevel et tankekors at durkdreven fortellerevne innenfor konvensjonelle rammer ser ut til å komme til kort hos juryen på en festival av den karakter som finnes i Grimstad. Til gjengjeld finnes det ingen økonomisk eller filmatisk grunn til at Skjoldbjærg ikke burde kunne finne seg jobb.
DURKDREVEN: Stramt fortalt film med utgangspunkt i Askildsen.
Close to Home
Erik Skjoldbjærg
NFTS, England 1995
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]