![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
- Full pott og fullt hus på Seilduksfabrikken.
Et spleiselag det bler'e, det er utlagt, skjønne dét…, forøvrig var vi godt forsynt, poussain'ske, alle tre. Traktører tolv med yndere ble rett nok vel misunte, men ingen satt med tynnere, ei svarte Per fra ferie, og ingen kunne fatte når «han Peer'en» kom igjen; de spurte og de lurte, var eksentriske på dét: - Hvor er'n, Per i ferien, ja, hva er'e eg'ntli me'n..? Og mange var de kalte, og enda flere talte, de gikk omkring og hengte seg med stivt blikk oppi dét: - Hva er'e tro, hva blir'e til, med denne Per i feri'n?
«Fremdeles ved sitt fulle fem,» sa fårikål fra preri'n, elektrisk hu, et koøye som ville noe me'n…Vi ante det var husvåka, ei mjølkekvikk venninne, et straksrømt nek, et dikkedikk!, ei himla grå gudinne: - en filipen og skjønn paté med ph rett i skinnet, aaoum! hvor godt, hvor lekker ei, en syrefrekk prestinne, da er'e ennå håp for menn, ja, da fins bakkantinne!
Og hopsan, voila, vélan, vi holdt oss mest i skinnet, vi gikk i skrens på lette fjed på loftslemmen, vi tre, - en annen vals enn polka, pols og grisefest-olé! Med Even som med Per så ble det to evenementer, og mang en stift det ble, åja! som anglet øyekast: på storblaserte boards med arri' strek i frekk lasur, på badekar med finger'n albint upp i bløt fissur, ei nøkkrose fikk støkken og ble prisgitt stort for dét, ved avtredet sto tørk for tur, og seldsjukk-pestilens…hvis ikke var for Polens pool var kommet til i mens, og straks om senn polerte, sann!, som mestere av Zen!
Det feides bort («kvitt lerret må det ikke legges brett på!»), nå gikk det fort, man gjorde stort, det kastet av seg, òg! Og mange kastet blikkene av gårde, interruptu: til solskinnsbarn, til søndagsbarn, i baren Desmond Tutu, - og ellers var det ur-purt Sunshine Kids i blåst mot kveld; til morgenkvist da loftskvisten tok rev i fulle seil!
Vårt blikk var delt og skjeløyd trett, svett sjel datt ut med ett…sort hermelin med kattøye på øyeeplets plett, tok ballen ned, og ballet med, fikk syn for segn å se: - «albinovasse gjøremål er ikke verdt det grannet, - vil aldri til perrongen nå, den berge seg som kan det!»
Den tygget vi på alle tre, dén ballen tok vi ned (og periferisk kom'n Per, vi toget vekk med digget..) - ja, nåde den som ei gir tål, men bøtter til med kål, ei Askepott tok kveldens pris, ei heller Per og Pål…og får det bli litt nesevist: til sist det ble… blikk stille!
(Sånn lyder'e nødvendigvis, når blå'trikk bråker ille…)
BT:
HODER: «Definitivt siste bilde etter blå'trikken»
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]