NordDATA 95 - en vandrekonferanse på omgang i Norden - gikk nylig av stabelen i Bergen. Vår forfjamsede medarbeider forteller om episoden.AV INGVILD BRÆIN
Jeg har en Macintosh av typen grå, som bruker disketter som er blå. Jeg har en elektrisk skrivemaskin, og jeg har motvillig begynt å kjøpe CD-plater. Det er så langt min teknologiske kunnskap og interesse strekker seg. Hva jeg da gjør på en datakonferanse, er en gåte. Men jeg var der.
Datakonferansens tema var «Nye muligheter», det var lagt stor vekt på at det viktigste grunnlaget for informasjonsteknologiens utvikling er nytenkning og nyskaping.
For oss som knapt har godtatt Beatles uten riper og knitring, var det særdeles mye nytenkning å ta stilling til. En oppfinnsom vri var å dele ut informasjonssekker istedenfor informasjonsmapper. Slik kunne vi holde på vår norske turmentalitet også innendørs og i dress og slips. De staselige deltakerne spankulerte rundt i teppebelagte løyper og konverserte prosenter og fremmedord med en stor, brun sekk med åndelig Kvikk Lunsj på ryggen. Selv konverserte jeg ikke stort, men passet isteden på å til enhver tid ha munnen full av mat så jeg slapp å svare på uforståelige spørsmål.
Samtidig innrømmes det at teknologien kan skape et gap mellom dem som kan og ikke kan, og de som har råd og ikke har råd, spesielt i skolen. Medisinen mot dette er å besøke «Hjem og data»-messen, hvor det blir informert om og solgt datamaskiner til hjemmene, slik at man kan venne seg til å utnytte Internet i f. eks. særoppgaver.
Men hva med oss som helst vil skrive særoppgavene våre med en oransje Bic-penn til 6,50, og som foretrekker å gå den lange veien til biblioteket, lete etter informasjon i hyllene og kjenne lukten av gammelt skinn, papir og støv? Og er ikke følelsen av å holde en førsteutgave av Obstfelder eller Wergeland i sine egne hender en vel så god kontakt med historien som det å klikke seg gjennom 1700-tallets Bergen med en mus?
Og hvis man nå finner det så beklagelig å sende elevene helt til biblioteket, bør vel kroppsøvingen trappes opp, slik at vi ikke ender opp som en gjeng smellfeite genier?
Nysgjerrig, men foruroliget, tygger jeg videre i min vandring. Ola Thune snakker om bruk av elektroniske spor i etterforskning. Det vil bl.a. si at man kan sjekke om en forsvunnet persons bank- og kredittkort er brukt på restauranter, puber, bensinstasjoner, nærbutikker eller flyplasser, for å kartlegge den forsvunnedes bevegelser den siste tiden og lede politiet i riktig retning. Han påstår også at på denne konferansen har hver av oss lagt igjen sikkert femti spor av forskjellige slag. Jeg går ut derfra og plukker støvlegrusen opp etter meg (men etterlater selvfølgelig fingeravtrykk), og er enda mer foruroliget.
Jeg er mett av snitter og datamaskiner. Telenett, datanett og hva det nå enn er, det er et eneste spindelvev for meg. Jeg sitter fast. Jeg er dum som en flue. Hva med oss som slett ikke vil på Hjem og Data-kurs, som i likhet med Kasper, Jesper og Jonathan, når tante Sofie vil tvangsvaske dem, sier: «Vi har det bra som vi har det»? Hva med å si: Jeg lever i tiden, jeg forventer ikke effektivitet, jeg følger ikke med i utviklingen og jeg bruker slett ikke denne hudkremen og ikke denne datamaskinen, jeg vil ikke ha telefonsvarer, jeg vil ikke nås på mobiltelefon, jeg kjøper billige tennissokker og baker mitt eget brød og meler min egen kake og graver min egen grav og går over bekken etter vann og kommer hankeløs hjem, men jeg har det bra som jeg har det. Jeg er et erotisk vesen, men jeg vil ikke leve kjærlighetslivet mitt gjennom Virtual Reality, jeg er sosialt anlagt, men jeg vil ikke ha min kontakt med omverdenen på Internett.
Mistanken om at teknologien kan slå virkeligheten ihjel ble forsterket da jeg endelig sluttet å spise snitter og lente meg tilbake for å høre festspillinnslaget under konferansen. Annbjørg Lien og Iver Kleive fremførte vare folketoner fra Sunnmøre i konkurranse med pipende mobiltelefoner og personsøkere fra salen.
BT:
NORDATA 95: Datakonferansens tema var «Nye muligheter» - for oss som knapt har godtatt Beatles uten riper og knitring, var det særdeles mye nytenkning å ta stilling til (faksimile fra brosjyre).
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]