Løp som besatt!

Det er alltid en grønn mann å rekke. Vi runder et gatehjørne i slentrende tempo og får øye på en grønn mann akkurat der vi skal over gaten. Vi setter opp farten og fyker over i et helsikes tempo, og på andre siden puster vi lettet ut og tenker; heldigvis rakk jeg det, nå slapp jeg å bli stående på den andre siden og være totalt unyttig. Rundt neste gatehjørne ser vi en blinkende mann og løper som besatt igjen. Og slik løper vi gjennom hele byen og tror vi er på rusletur. Vår bytilværelse er styrt av grønne menn - vårt humør, våre tanker og vår opplevelse av omgivelsene er bestemt av stående, blinkende og gående menn på toppen av en stolpe. Treffer du en gammel bekjent midt i et kryss, vokt deg for å fremsi de lengste setningene, for før du vet ordet av det er han forsvunnet over gaten på første grønne mann mens han vinker til deg og roper:

- Sorry, jeg må stikke, det var grønn mann, vi snakkes senere!

Det er fort det skal gå. Det er effektivt det skal være. Det er praktisk vi skal tenke. Derfor må vi utnytte systemet maksimalt. Det betyr at når det er rød mann, får vi prøve å gjøre noe fornuftig ut av dødtiden, som for eksempel å sjekke at vi har nøklene i lommen, at alle sakspapirene ligger i stresskofferten, at vi har husket brillene. Når det er grønn mann, gjelder det å ikke falle i den fellen å tro at det er tilstrekkelig å gå over gaten, selv om det er mest nærliggende å tro, skal vi tolke den grønne mannen bokstavelig, nei, her er det om å gjøre å tøye grensene til det ytterste for å oppnå størst mulig effekt. Vi løper. Vi løper så fort vi kan over på den andre siden og kan på den måten få mye mer ut av dagen. Bare tenk på all den tiden vi kan spare hvis vi løper hver gang vi får grønn mann, i løpet av en dag blir det kanskje et par hele timer. Som vi kan bruke til å løpe enda litt mer, og slik sparer vi uendelige mengder med tid. Deretter kan vi sette strabasene opp i formelen «Effekt = arbeid / tid» og regne ut hvor effektive vi har vært.

De grønne mennene har imidlertid ikke monopol på å skape effektivitet. Mekka har også forstått å utnytte systemet til det ytterste, til beste for alle som har dårlig tid og er lite interesserte i å kommunisere med sin omverden. Når vi handler på mekka og skal betale, kommer vi til en grønn og oransje rygg som sitter og venter på varene våre. Vi legger varene på båndet, vesenet slår dem inn, og uten å snu seg, sier vesenet: «Det blir toogsyttifemti», og så strekker vesenet ut en arm, fremdeles uten å snu seg, tar imot pengene og gir oss vekslepenger og kassalapp med høyre mens hun/han ekspederer neste kundes varer med venstre. Så kan man spørre seg: hva er det som er så effektivt med denne ordningen? Og svaret er kanskje at med ryggen til, får man ikke pratet bort hele dagen.

På bussen har de også skjønt det. Hadde vi månedskort tidligere, var det slik at vi viste det til sjåføren, som så på bildet og så på oss, så utvekslet vi kanskje et smil og et par vennlige ord - nå går vi på og stapper et kort ned i en oransje automat som sier pip, så går vi og setter oss, alt uten å ha sett bussjåføren så mye som i skjegget. Den eneste gangen vi kommer i kontakt med ham, er når kortet vårt av en eller annen grunn sier piiip istedenfor pip, da er det som regel en programmeringsfeil i maskinen og man er nødt til å trekke seg ut av datasamfunnet og gli inn i menneskelig kommunikasjon for et øyeblikk. Siden vi er vant til å utveksle tjenester med folk uten å se dem i øynene, blir slike episoder ofte pinlige. Hva skal man si? Det er ingen grønne menn i nærheten man kan løpe over på, det er ingen rygger å gi blaffen i, bare et menneske med fronten til som ser på oss og kortet vårt og spør oss om noe vi ikke forstår, han må si det to ganger før vi hører ordentlig, og da vet vi ikke engang hva vi skal svare. Alt vi kommer på å si, er: «Vet du, jeg er født tre uker for tidlig. Tre uker før livet mitt egentlig skulle begynne, var jeg allerede i gang. Det er effektivt, det.»

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 15/06-95, kl. 22.47 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.