![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
- Møtet med tigrene blir starten på store forandringer i hans livssituasjon, sier Stein Bjørn om hovedpersonen i forestillingen Tigeren av Dario Fo som spilles i prøvesalen på det norske teateret ikveld, imorgen og på søndag.
- Er det en god dag?
- Hver gang jeg skal spille er det forestillingens dag, jeg elsker å spille teater. Denne dagen er viet Tigeren.
- Hva handler stykket om?
- Det er en historie fortalt av en gammel kineser. Dario Fo så den fremført på en utescene i Kina. Han hadde med seg en tolk som ikke kunne dialekten til mannen på scenen. Historien gikk derfor fra tolk til tolk til Dario Fo og så har vi tolket det igjen til mitt uttrykk. Historien er om en soldat som deltok i «den lange marsjen» i Kina 1934-35 og ble såret og etterlatt av de andre. Og så møtte han en tigerfamilie…
- Hva symboliserer tigeren?
- Krefter som bor i oss - som i det samfunnet vi lever er ganske temmet med restriksjoner og krav til rett oppførsel. For min del er tigeren kraften som kan utvide grenser. Men det handler også om en helhetlig tankegang hvor man tar vare på mennesker omkring seg og naturen.
- Tigeren er også farlig?
- Når tigerfamilien møter soldaten har tigermoren melkesprengte bryster, men tigerungen klarer ikke å drikke fordi den har svelget så mye vann på grunn av uværet. Det blir til at mannen drikker av tigermorens melk, og tigermoren slikker såret hans. Tigerspytt er et velkjent legemiddel i det Dario Fo'ske-samfunnet. Tigrene blir med soldaten tilbake til landsbyen. Det går rykter om disse tigrene i mils omkrets og øvrighetspersonene fra kommunistpartiet kommer for å ta fra dem tigrene, men de klarer å forsvare seg. Etterhvert kler landsbybefolkningen seg ut som tigere og blir enda dyktigere til å forsvare seg. I denne konteksten er tigerkraften truende for samfunnets undertrykkere.
- Det er politisk teater?
- Det er det. Egentlig er alt teater politisk, ihvertfall miljøpolitisk. Dette stykket har en slag anarkistisk undertone i sin naturlighet. I naturen råder et anarki selv om det er rangordninger der ˜g. Det handler om tillit til kraften som bor i mennesket. Den bør ikke temmes eller lukkes inn i sløvhet.
- Det er typisk for Fo å snu ting på hodet slik at publikum ler av groteske situasjoner som egentlig er alvorlige?
- Fo skaper morsomme situasjoner som plutselig kan bli snudd til dette velkjente speilet. Det er godt for skuespilleren å jobbe med Dario Fos tekster. Man jobber ut fra en situasjon og ikke en tekst. Det er som oftest klare situasjoner som skaper rom for nye tanker. Det er ikke ferdigtygde tolkninger slik som man finner mye av i dårlig dramatikk.
- Er nordmenn selvhøytidelige?
- Nå blir jeg nordnorsk selvhøytidelig. Det blir verre jo lenger sør du kommer, men det topper seg ved Oslogryta og så flates det litt ut igjen. Hvis vi skal klare å holde oss på den toppen vi er nå, med forballlandslaget, OL og seier i Grand Prix, må vi lære å le av oss selv.
- Er selvhøytidelighet en arv fra pietismen?
- Jeg er sjøsame og kommer fra et pietistisk hjem, familien er læstadianere. Tross for strengheten fantes også muligheter til å leve ut andre sider av seg selv. Under en preken kom folk med kommentarer eller sukking og gråt, folk kom i trance eller talte i tunger. Det fungerte som en slags frigjøring for å hente kraft til å fortsette det daglige slitet.
- Dario Fo var opptatt av å nå ut til folket. Er denne forestillingen blitt spilt for folk flest eller for en liten ekslusiv teaterelite?
- Tigeren er blitt spilt i alle samfunnslag, i alt fra rølpete kjellerlokaler til ungdomskoler og en sykerpleierkonferanse. Den er til og med blitt spilt på det pietistiske Sørlandet.
- Det er fortellerens teater?
- Jeg har kun med meg to musikere, ellers spiller jeg alle karakterene uten noen rekvisitter. Det er nakent og fortellende. Som Dario Fo har skrevet i Gjøglerens fødsel, «Jeg skal hoppe og gjøre kolbøtte og få dere til å gapskratte av herrene med min ord og kunster. Og som et sverd skal denne tungen gjennombore verkebyllen som de troner på, så all dritten strømmer ut og de ramler ned på ræva … og knuses!»
Tiril Bryn
BT: Stein Bjørn. Foto: Nicolas Horne
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]