[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Folkeavstemningen i Italia - bedraget fortsetter

Sist søndag stemte Italia over 12 svært forskjellige spørsmål i en og samme folkeavstemning. Fundamentale spørsmål var stilt opp side om side med temmelig underordnede spørsmål.

AV ELISABETTA CASSINA WOLFF

I følge italiensk lov er det to forutsetninger som må være til stede for en folkeavstemning: først må det samles inn 500.000 underskrifter. Deretter må spørsmålet passere Grunnlovsretten, som avgjør om forslaget er i strid med denne. Det er verdt å merke seg at folkeavstemninger i Italia bare kan være avskaffende, det vil si tillate innbyggerne å oppheve en lov som tidligere har vært vedtatt i Parlamentet.

«Lurer» Grunnloven

De første folkeavstemningene mobiliserte opinionen, men etterhvert har interessen sunket proporsjonalt med antallet. Avstemningenes stadig mer uklare intensjoner har også redusert engasjementet - noe en valgdeltakelse ned mot 40 prosent i Syd-Italia sist søndag også vitnet om. I stedet for å foreslå å oppheve en lov i sin helhet, har det for eksempel kommet forslag som bare angår spesifikke deler, artikler og noter i lovene. Dette var tilfellet med Segnis folkeavstemning den 18. april 1993 som, til tross for at den var svært viktig for endringsprosessen av det italienske politiske system, ble presentert slik at teksten ble et forslag til ny valglov. Denne loven, som er gyldig i Italia i dag, blir av de fleste vurdert som særdeles rotete fordi den kombinerer 75% flertallssystem med 25% forholdstallssystem. På denne måten oppnådde man ved hjelp av sedvanlige italienske spissfindigheter en folkeavstemning over et lovforslag ved listig omgåelse av Grunnloven. Om en ser på innholdet i de 12 spørsmålene fra søndagens folkeavstemning, er det bare å fastslå at bedraget fortsetter.

Tre spørsmål angår avskaffelsen av deler av Mammìs lov fra 1990 for å få en ny måte å fordele TV-kanaler og reklame på. Velgerne stemte for å beholde den nåværende loven. Resultatet tolkes som en stor suksess for Berlusconi, men det er grunn til å tro at suksessen er forretningsmannen - og ikke politikeren Berlusconis fortjeneste. Avstemningen sist søndag må derfor ikke tolkes som et ja eller nei til Berlusconi som statsminister. Om det skrives ut nyvalg i oktober, skyldes det Lamberto Dinis hurtige programgjennomføring - og ikke fordi Berlusconi høylydt har bedt om det.

Brudd på valgkamplov

Uansett, et viktigere spørsmål enn nytten av folkeavstemningene vedrører Fininvests situasjon, som ikke kan forbli uendret etter dette. En parlamentarisk kommisjon har i lengre tid arbeidet med et lovutkast for å endre normene for media, og da spesielt fjernsyn, for å tilpasse italienske media til europeiske konkurransenormer. Dessuten har en Grunlovsretts-dom allerede fastslått at eierskap av tre kanaler ved en aktør er grunnlovsstridig. Berlusconi må derfor selge en av sine kanaler innen 1996.

Det finnes også andre selvimotsigelser. De som samlet inn underskriftene for å holde denne folkeavstemningen, understreket faren ved en høy konsentrasjon av massemediene på en eiers hender som kunne påvirke borgerne ved valg. Det faktum at Berlusconi omtrent har et totalt fjernsyn-monopol gjennom sine landsdekkende kanaler og sin politiske kontroll av de statlige TV-kanalene, gjør frykten velbegrunnet. Det er ingen tilfeldighet at det ble sendt mer enn 300 reklame-innslag som forsvarte Berlusconis kommersielle fjernsyn - mot bare rundt 20 som forsvarte grunnene til folkeavstemningen. Dette var klart i strid med valgkampanjeloven. Man hadde altså en situasjon der velgerne indirekte skulle uttrykke sin mening om det delikate problemet vedrørende forming og påvirkning av opinionen, samtidig som den samme opinionens uavhengighet ikke var sikret.

Urettferdigheten i spørsmålene ved denne folkeavstemningen må også understrekes. Mammìs lov av 1990 ga tre kanaler til Fininvest og tre til staten. Nå skulle velgerne bare stemme over eierskapsbegrensning og Berlusconis monopol, mens det for RAIs del bare var snakk om å tillate salg av aksjer til den private sektor. I de siste dager la en representant for venstresiden og presidenten i Fininvest frem et rimelig kompromiss som gikk ut på å ta en kanal fra både Fininvest og RAI.Det ville umiddelbart gjort iformasjonsmarkedet mer mobilt. Det kom imidlertid aldri til noen enighet, fremst på grunn av Berlusconis obstruksjonisme. Han har hele tiden ignorert den åpenbare interessekonflikten som hans person representerer. I lys av disse selvmotsigelsene, ville det etter alt å dømme vært bedre å betro Parlamentet å finne løsningen på disse problemene?

Fagforeningsspørsmålene

Resultatene som angår fagforeningsspørsmål var forutsigbare. Nå skal normene som bestemmer hvilke fagforeningsorganisasjoner som er representative for arbeiderne og derfor har rett til å forhandle med motparten revideres. Makten til de tre store nasjonale forbundene (CGIL, CISL, ULI) er blitt svekket. Disse har i hele etterkrigstiden gjenspeilt delingen av den politiske makten (Kommunistene, Sosialistene, Kristeligdemokratene). Resultatene som angår den kommersielle aktiviteten var derimot overraskende. Her synes tendensen å være konservativ snarere en liberal. Resultatet av lokalvalgene er uten tvil positivt. Man har beholdt systemet med dobbeltrunder etter fransk modell, som har vist seg å være en suksess ved de siste lokalvalgene, og i med at de tillater valg av stabile majoriteter i kommunene.

Nei Fjerne alle restriksjoner på fagforeningers representasjon

Ja Fjerne noen restriksjoner på fagforeningers representasjon

Ja Fjerne statsministerens rett til å avgjøre hvilke fagforeninger som er representative

Ja Stanse automatisk lønnstrekk til fagforeningskontingent

Nei Begrense TV eierskap til en kanal

Nei Minske reklametid i filmer på fjernsyn

Nei Stanse monopol på fjernsyn-reklame

Ja Tillate at RAI (Statlig TV/radio) blir delvis privatisert

Nei Liberalisere butikkåpningstider

Nei Minske byråkratiet i forbindelse med butikk-lisenser

Ja Stanse statens bruk av husarrest utenfor den dømtes hjemby

Nei Stanse doble runder ved lokalvalgene

Bildetekst: Tolv valg: Italia har stemt over tolv svært ulike spørsmål - på samme dag

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 15/06-95, kl. 22.46 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.