-Justisdepartementet fusker

- Justisdepartementet «fikser» på saksforholdene i utvisningsvedtak det hersker usikkerhet om. Dette sier advokat Ann Turid Bugge til Morgenbladet - og viser til en serie uregelmessigheter fra departementet i forbindelse med utvisningssaker.

AV ELLEN STOKLAND

Ann Turid Bugge er meget bekymret for utenlandske statsborgeres rettssikkerhet i Norge, lemfeldig og «tilretteleggende» saksbehandling fra Justisdepartementets side kan få alvorlige følger i det utlendinger sendes ut av landet. Bugge mener Justisdepartementet bevisst «fikser» på saksdokumenter for å legge forholdene til rette for utvisningsvedtak det er usikkerhet om. Hun begrunner dette med erfaringer og to utvisningssaker hun har for retten i øyeblikket. I begge sakene har det forekommet uregelmessigheter fra Justisdepartementets side.

Fusk og løgn

I den ene saken har Justisdepartementet bevisst løyet om at det er i besittelse av viktige dokumenter i forbindelse med en utvisningssak mot en eritreisk kvinne. Av et internt notat fremgår det imidlertid at disse dokumentene har vært forsvunnet i tre år. Den andre saken gjelder forfalskning av et dokument som staten har lagt frem som bevis mot en marokkansk statsborger. Juss-Buss har anmeldt byråsjef i Justisdepartementet, Inger Egeberg for sistnevnte forhold. Det omstridte dokumentet er en rapport fra 1991 som Justisdepartementet har innhentet fra den marokkanske menneskerettighetsorganisasjonen OMDH. I et avsnitt ber organisasjonen om informasjon dersom den marokkanske statsborgeren blir utvist, slik at de kan følge opp repatrieringen og passe på at det skjedde uten problemer. Dette avsnittet var fjernet fra det dokumentet som ble lagt frem som bevis av regjeringsadvokaten. Ann Turid Bugge forsto imidlertid at dokumentet var ufullstendig og etterlyste original-dokumentet. Det mottok hun først dagen før rettssaken skulle begynne. Menneskerettighetsorganisasjonen vurderer nå å anmelde regjeringsadvokaten Bergljot Webster, som la frem det forfalskede dokumentet som bevis i rettssaken. Webster fremholder at hun ikke kjente til at dokumentet var endret på.

-Dette er et svært grovt eksempel på hvor utvisningsivrig Justisdepartementet er blitt, strafferammen for dokumentforfalskning er fire år, sier Anders Monrad i Juss-Buss, som har anmeldt byråsjef Inger Egeberg for dokumentforfalskning. Juss-Buss kjenner til flere saker der saksbehandlingen har vært mangelfull - og tidvis uforsvarlig. Saksdokumenter er forsvunnet og irrelevante kilder benyttes for å gjøre rede for utvisningsdømtes sikkerhet i hjemlandet. Monrad understreker også at denne saken ikke er et enkeltstående tilfelle, men hevder at det er en tendens til slett saksbehandling i utvisningssaker. Tilfeldigheter i informasjonsinnhenting og feil i behandlingen av saksopplysninger går sterkt utover den utviste personens rettssikkerhet.

-Vedtaket om å kutte ut fri rettshjelp i utvisningssaker vil dessuten bidra til å forverre forholdene ytterligere. Hvordan skal en klient som trolig sitter i fengsel og trolig snakker dårlig norsk bli hørt? Fengslenes og Utlendingsdirektoratets telefontider sammenfaller ikke…

Departementets monopol

I utvisningssaker er det Justisdepartementet som gir retningslinjer, som behandler og innhenter informasjon i utlendingssaker og som tar avgjørelse om utvisning. Det er også Justisdepartementet som er den utvistes klageinstans. Sakene avgjøres skjønnsmessig, noe domstolene ikke ønsker å legge seg i. Således har Justisdepartementet monopol på hele prosessen i forbindelse med utvisningssaker, den enkeltes rettssikkerhet sikres derfor ikke gjennom prinsippet om maktfordeling i lovgivende, utøvende og dømmende makt - makten er konsentrert innenfor ett departement. Det blir dettes egen oppgave å kontrollere at egne instrukser følges, noe som altså ikke nødvendigvis skjer til enhver tid.

Ekspedisjonssjef Terje Skjeggestad i Justisdepartementet bortforklarer imidlertid hele forfalskningssaken som en inkurie i Dagens Næringsliv, og han avviser at det er en del av en tendens i departementet. Inger Egeberg selv beklaget at «amputeringen» av dokumentet fant sted. I følge Ann Turid Bugge begrunnet Egeberg redigeringen med at hun ønsket å beskytte dokumentets kilde. -Hva med beskyttelsen av min klient? undrer Bugge.

Svekker troverdigheten

Advokat Helge Lochner i Advokatforeningens arbeidsgruppe for utlendingssaker uttrykker en økende bekymring for folks rettssikkerhet her i landet. Han mener det er en tendens til at utvisningssaker avgjøres «fort og gæli», dette som følge av en skapt stemning for strengere håndhevelse av utlendingsloven og et krav om raskere effektuering av slike saker. Selv har han opplevd en sak hvor Justisdepartementet - representert av den samme Inger Egeberg - holdt tilbake et vesentlig dokument i en utvisningssak. Lochners klient fikk imidlertid tak i dokumentet, noe som medførte at saken fikk en ny dreining - i dennes favør. Lochner fikk aldri noe klart svar på hvorfor dette dokumentet var holdt tilbake.

Når det gjelder dokumentforfalskningen i forbindelse med utvisningssaken mot den marokkanske statsborgeren, mener Lochner at hvis dokumentforfalskning faktisk har funnet sted så er forholdene så grove at en skikkelig oppvask må til. Noen må ta ansvar for det som er skjedd, og Lochner tar avstand fra at ekspedisjonssjef Terje Skjeggestad bortforklarer det hele som en beklagelig hendelse. -Det er kun en besvergelse for å bli kvitt et problem, sier Lochner til Morgenbladet. - Hvis dette er gjort bevisst - og jeg kan ikke forstå hvordan det ikke kan ha vært gjort med en bevisst hensikt - så må saken politianmeldes. Troverdigheten til Justisdepartementet har her fått en meget stygg ripe.

Ønsket politikk

Bjarte Vandvik i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) er enig i at det er grunn til å være kritisk til Justisdepartementets behandling av utvisningssaker, men han mener det er langt viktigere å rette skytset mot de valgte politikerne. Flere feil i forbindelse med utsendelser den senere tid skyldes ikke bare tilfeldigheter, men er utslag av en villet politikk. Restriktiviteten og utvisningsiveren har økt enormt den senere tid, svært lite skal til for at en person blir utvist fra Norge i dag. Bare siden 1990 er utvisningstallene her i landet doblet, dette er det politikerne som må ta ansvar for, mener Vandvik.


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]