Et aspekt ved prisutdeling som institusjon har alltid vært å anerkjenne en bestemt type produksjon eller adferd som i et hjemlig miljø ansees å ha viktig samfunnsverdi. Herav nødvendigheten av at vinnere av priser og utmerkelser virkelig personifiserer slik produksjon og adferd. Et galt valg av prisvinner devaluerer ikke bare prisens og juryens anseelse, men også selve verdien som prisen symboliserer. Imidlertid oppleves kritiske analyser av pristildelinger nærmest som «dårlig oppdragelse». Derfor uteblir ofte kritiske vinklinger, selv i de mest demokratiske samfunn, og uten dem finnes heller ikke en virkelig evaluering av en pris og det prisen ved et valg av en prisvinner avslører og påpeker.

En slik pris. som på grlmn av sin betydning for det norske samfunn krever evaluering ved en kritisk gjennomgang er Fritt Ords pris. Institusjonen Fritt Ord har ifølge sine statutter som mål «å fremme ytringsfriheten, særlig en uredd og personlig bruk av det frie ord, og derved bidra til å styrke en demokratisk samfunnsutvikling og berike vår kultur. » I de samme dokumentene står det at «i særlige tilfelle kan Fritt Ord også påskjønne virksomhet som gjelder utviklingen i andre land». Det er nettopp denne klausulen som har vært grunnlag for tildelingen av årets Fritt Ord- pris til lagdommer Hanne Sophie Greve. Ifølge nestformann i Fritt Ord, advokat Georg Fr. Rieber- Mohn er årets utdeling «et veldig riktig valg». Han understreker spesielt at det var Greves «arbeid for å avdekke brudd på menneskerettighetene og folkemordet i det tdl. Jugoslavia som har vært utslagsgivende» (Aftenposten, 22. 3. 95. ).

Et slikt valg av prisvinner representerer indirekte en anerkjennelse av det norske samfunn og den norske stat. For det er klart at de oppnådde og tillate ytringsfriheter i det norske samfunn har gjort det overflødig å påskjønne eventuelle forkjempere for det frie ord hjemme. Derfor har Fritt Ords styre villet fremheve et engasjement for slike friheter i andre land. Årets Fritt Ord- pris blir altså et ferskt vitnesbyrd om demokratiets gode vilkår i det norske samfunn.

Etter samme logikk burde denne prisen også være et bevis på at Norge og normenn gjør mye for at også andre folk skal kunne leve under humane og demokratiske forhold. For at dette beviset skal være fullstendig gjeldende og være en inspirasjon for andre til lignende engasjement bør man spørre seg: Hvordan og hva har Hanne Greve gjort for å hjelpe en demokratisk utvikling utenfor Norge? Siden nestformann Rieber- Mohn sier at Greves arbeid for å avdekke brudd på menneskerettigheter og folkemordet i tdl. Jugoslavia er av særskilt betydning, spør man seg uvilkårlig om hva slags oppdagelser det her egentlig er snakk om. Uten svar på dette blir det vanskelig å se hvilket bidrag Greves engasjement har gitt til de jugoslaviske folkene.

Som medlem av FNs ekspertkommisjon har Greve arbeidet med undersøkelser av krigsforbrytelser i Bosnia. Betydningen av hennes funn vil bli vurdert ved det internasjonale tribunal i Haag. Utfra et legalitets- og legitimitetsaspekt, blir det svært problematisk å snakke om suksessen av Greves etterforskning i dag. Det samme prinsippet gjelder ved alle typer etterforskning - om etterforskeren har gjort en god jobb blir bestemt av domstolen. Fritt Ords styre har opplagt forhastet seg og ikke tatt hensyn til at tribunalets dom ennå ikke har falt.

Å påpeke dette faktum betyr ikke å tvile på Hanne Greves arbeid. Det betyr kun at Fritt Ord har belønnet et engasjement som det ennå ikke er mulig å evaluere. På samme måte som det har liten hensikt å prise et vitenskapelig arbeid før det er blitt vitenskapelig verifisert og evaluert, er det enda mindre fornuftig å prise en etterforskning før rettssaken. For, teoretisk er det mulig at Greves etterforskning viser seg å være ufullstendig, og at de faktiske krigsforbrytelser er større eller mindre, eventuelt har en annen karakter enn det hun har funnet.

Synlig er også Fritt Ord- styrets sorgløse bruk av ordet folkemord. Som Rieber- Mohn sier, dommeren Greve har med suksess arbeidet for å avdekke et folkemord. Når en privatperson hevder at et folkemord finnes er mindre bindende. Når en institusjon imidlertid tildeler en pris for avdekning av et folkemord bør det ikke være noen tvil om at dette folkemordet har funnet sted. Det faktum at ingen autorisert internasjonal institusjon hittil har verifisert et folkemord i det tdl. Jugoslavia, betyr ikke at folkemordet ikke har funnet sted, men det innebærer at Fritt Ord ikke har en god nok dekning for påstanden om folkemord i det tdl. Jugoslavia.

Fritt Ords vurdering av Greves innsats i form av hjelp til flyktninger og krigsofre er likeledes problematisk. Greve har nemlig selv forklart at hun kun arbeidet med de «serbiske forbrytelser» i Prijedor- området. Hun har altså utelukkende vært interessert i muslimske flyktninger og krigsofre som har lidd under serbiske overgrep, og ikke i muslimer som har lidd under kroatiske eller muslimske overgrep eller i krigsofre med serbisk og kroatisk etnisk bakgrunn. En slik selektiv fremgangsmåte kan ha mange forskjellige årsaker. Det er i denne sammenheng viktig å klargjøre at vurdering om hjelp til krigsofre må være begrenset til den ovennevnte gruppen blant alle krigsofre. I etniske konflikter av Bosnia- typen, er ethvert engasjement etter nasjonale linjer hjelp til den ene og vanskeliggjøring for den andre parten i konflikten. Dommeren Greve har altså hjulpet krigsofre av muslimsk bakgrunn som har lidd under serbiske overgrep. Dette forhold minsker selvfølgelig rekkevidden av hennes innsats og slår i hjel Fritt Ords vurdering av hennes innsats som hjelp til alle folkeslag i det tdl. Jugoslavia.

Fritt Ord har tildelt årets pris bl. a. på grunnlag av Greves hjelp til de jugoslaviske folkene. Hva denne hjelpen består i sett fra de jugoslaviske folkenes side? Det er rimelig å anta at deres største ønske er å få hjelp som kan føre til en slutt på konflikten. Har den påskjønte innsatsen hjulpet i denne retning? Det er nokså innlysende at ethvert selektivt engasjement i en konflikt ikke hjelper med å løse og få slutt på konflikten. Hadde for eksempel Johan Jørgen Holst hatt en selektiv fremgangsmåte i konflikten mellom Israel og palestinerne ville han neppe blitt til en anerkjent fredsskaper, men trolig endt opp som en av mange fans av den ene eller den andre parten.

Det har hittil blitt delt ut et tusentall priser og utmerkelser av alle slag for innsats i det tdl. Jugoslavia. I mange tilfeller har selv et kort opphold i Sarajevo vært nok til å høste berømmelse. Det er verdt åmerke seg at en slik inflasjon i påskjønninger av engasjement ikke er blitt etterfulgt av en forbedring av situasjonen i konflikten. Et åpent spørsmål gjelder årsaken til selve dette fenomenet. Belønning for engasjement i utland er kanskje litt fjernere for det hjemlige publikum. Dette burde imidlertid ikke bety et fravær av all kritikk av prisvinnervalget. Årets pristildeling er et indikativt eksempel.

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 15/06-95, kl. 22.47 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.