[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Terrorens mening og meningsløshet

TORMOD STEIRO

Jeg viser til Harald Stanghelles «Kommentar» 24/4 i Aftenposten. Han synes å tro at terroren stammer fra et onde innebygget i enkelte mennesker som ikke vil godta et samfunn som flertallet synes å akseptere. Et slikt syn kan, uten dypere refleksjon, virke plausibelt. Den virkelige årsak til terroren er sjølsagt mer komplisert. Den kan nok fordømmes, men bør være gjenstand for innsyn som kan forklare dens årsak.

Det styresett i mange land som har bidratt til forsimpling av levekår for et stort mindretall, får ta mye av skylda. Resignasjon hos folk har virka som katalysator for videre miljøforsimpling for folk og natur, og grunna slik virksomhet har terrorismen grodd fram. En har ikke nådd fram med argumenter. Et eksempel er Bader-Meinhof gruppas virksomhet i Tyskland i 70-åra. Heinrich Bøll uttalte at deres metoder var uakseptable, men at deres kamp var fullt forståelig.

Det er den avmakt sterkt engasjerte mennesker føler overfor et maktapparat som kan virke svært urimelig og brutalt overfor mange, og der nærdemokratiet synes helt overkjørt.

Økende terror i et samfunn er derfor et alarmsignal som bør være opphav til gransking i form av årsaksanalyse like mye som det å søke gjerningsmenn for innesperring.

Stanghelle har derfor sjølsagt rett når han konkluderer med at «I mangelen på en reflektert holdning ligger faren for terrorens makabre seier». Her må det «reflektert holdning» bestå i noe mer enn å konsentrere seg om, «ekstreme grupper og forskrudde enkeltpersoner som kan utføre terrorhandlinger».

Da er jo bare symptomet fjernet, og terrorens ånd og årsak ligger der like god som før.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 15/06-95, kl. 22.47 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.