Alle gjør det

Kritikk: Sil. Kniv. Terning. Komprimering. Vaskeseddel.

I det minste en allrounder i lojaliteter; lojal mot deadline-trykket, som også utvikler en uunngåelig og pervertert latskap: slakt. Som vil si adjektiver mer enn analyse, som betyr hjerner som ikke trives med det dødelige linjetrykket mot pannebrasken. Latskapssjiktet som former seg et dyr fremfor øynene - fesjåstandarden som skjærer i sideflesket der retorikken skulle ha involvert seg med ordet. Humørsyke istedenfor Schadenfreude.

En overmett sil er en kniv, er en overtrent medspiller som tar mannen/damen rundt tryn et som et svin. Men dyrene skulle få vært i fred - biologene herjer med dem allikevel; det finnes bare med- og motspillere ute på feltet, og det er et selskap og en situasjon som rekker, den er rikelig besatt med gjensidige konsumenter - kjøttetere som er med og skap er felleskjøttet.

Etter Kristeva: litteraturens incest. Vi kommer ikke ut av det, vi kommer ikke ut av felleskapitalen: isolerte mynthoder som sirkulerer i bindingsinstitusjonen. Etter kritiker Torunn Borge: gleden over myntene på anmelderskuldrene. «Kom og se/Come on in! Dette må bli kort, så kom igjen før du slipper meg..har jeg deg? har du meg?…ser du meg? ser du det jeg ser?»

Den ideelle kortkritikken med flat struktur. Der leser vi litteraturens arroganse: boken er alltid for kort og for lang. Boken tar fyr og brenner ikke opp - vi forbrenner kaloriene innenfor bokens kortkritikkformat, og bransjen kommer eventuelt senere med bransjens kalorier. Kritikeren som en lekse i forkant av show, genre og forfattersignatur; som åttende dagen etter den sjuende, som ustandardisert døgn; som melder institusjonens ellipse: en årstid i incest - sesongløs. Etter kritiker Alf van der Hagen: medlemsklubbenes massekor: Der er mitt kort. Her er ditt kort. KonkurrŽr om vårt kjøp, anmelder. VaskeseddelfŠhig.

Promover myntprofilene hinsides genrenes sunnhet: ikke fortell om teksten - ta teksten til oss, la teksten ta en komprimert tur i oss. Det er vår tur å bli tatt på av teksten - nå tar vi koristisk på hverandre, og selger ut biter av Norges Korforbund. Hva er det redaktøren fiktivt hviner i mannlig falsett? Anarchy in the critic? Kritikeren tar kvelden med kaos mellom fingrene; kaos kjenner ikke til kortformatet genre, kjenner ikke til genren business, kjenner ikke til lojalitetenes ansikt, kjenner ikke til allrounderens all- roundkonflikt. Kritikeren ser skriften av en anarkist som bransjen ikke ser, og får ikke ta kvelden; ser oppdriften av lunefullt kaos som ikke holder kjeft, som melder seg inn i bindingsbransjen, som siger inn mellom fingrene - sjelden materie som fortjener alt utenfor panegyrikk. How to do? Presentere honning - uten honning. Uten honninghysteriets lat skap; skrive ned honningen og holde kjeft. Hive terningen til deadlinedyrene og si: spis.

Melde seg inn i en forsiktig disiplin med en forsiktig signatur, vise at her er det lesestoff som går oppover og trekker med seg disiplinen.Som tilfeldigvis trekker etter seg en genre - når det en sjelden gang skjer. Vise at det alltid er i etterkant, dette kortformatet vi be veger oss i. Som når Mozart sa: Cosi fan tutte. Alle gjør det. Sier ifra når det skal sies: takk. A theory of thanks.

Samtale med et svin En antologi om litteraturkritkk Red. Sissel Lie og Liv Nystedt Cappelens Forlag Anmeldt av Kurt Sweeney

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 15/06-95, kl. 22.48 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.