Noveller som kiler i hjernen

Ethan Canin har skrevet fire lange noveller om ydmykede og forvirrede menn, historier som lever videre i leseren og skaper andaktsstemning.

Det er derfor ikke så merkelig at det ved ethvert amerikansk universitet finnes diverse avanserte kurs i creative writing. Det virker som om man har forstått at stor litteratur forutsetter en mestring av selve håndverket, og på den måten får man også flere kriterier å forholde seg til når noveller og romaner skal vurderes som litteratur, noe som muligens også er årsaken til at amerikanske forfattere ikke mister verden av syne på grunn av egen følsomhet, men forteller vesentlige historier gjennom jordnær, realistisk prosa.

Det er blitt sagt at de fleste unge forfattere i USA i dag enten skriver gotisk horror eller forsøker å være Raymond Carver. Ethan Canin tilhører den siste kategorien, uten at jeg skal sammenligne han for tett med forfatteren av novellene bak en av fjorårets beste filmer, Short Cuts. Men liksom Carver skriver Canin lavmælte historier om såkalt vanlige mennesker, og på forunderlig vis trekker han ut det allmenngyldige i disse livshistoriene. Men i motsetning til Carver, som helst skrev korte noveller, «slices of life», så har Canin denne gangen samlet fire lange noveller, hver av dem på omtrent 50 sider, som sveiper over et hele livsløp, selv om de har et tyngdepunkt, en avgjørende begivenhet som handlingens sentrum.

Slottstyven er 34 år gamle Ethan Canins tredje bok. De to første, den bestselgende novellesamlingen Luftens hersker og romanen Blue River skrev han mens han studerte medisin ved Harvard, og begge er oversatt til norsk. Canin er med andre ord en sann norgesvenn, mens han i hjemlandet bare er en av de mest lovende unge forfatterne.

Canin er mann og han skriver om menn, gjerne menn som er eldre enn ham selv, og jeg kan ikke skjønne annet enn at han gjør det med både innsikt og sympati. Det dreier seg om mandighet og mannlige verdier og yrker, menn som aldri har gått til terapeuter eller tatt universitetsfag for å lære hvordan de bør reflektere over sine egne liv, men som likevel forsøker så godt de kan å forstå sine egne livsløp.

Wilson Kohler i novellen «Byen med de knuste hjerter» er en velstående, fraskilt markedsføringskonsulent i et elektronikkfirma som strever med å forstå sin 21 år gamle sønn. Kohler bor i Boston, han er nervøs for å treffe sønnen som bare skal være hjemme en kveld før han tar flyet videre tvers over kontinentet til Oregon, hvor han studerer. Brent har ring i øret, har jobbet på et senter for mishandlede kvinner og er politisk engasjert, noe som irriterer faren, som helst skulle sett at sønnen var som ham selv, og når Brent i tillegg tror han kan lære sin ensomme far hvordan kvinner skal behandles, «man må lytte til dem», føler Kohler seg hjelpeløs.

I tittelnovellen er handlingen lagt til en typisk velrenommert kostskole hvor fremtidige statsoverhoder og andre mektige menn oppfostres. Vi møter den 68-årige historielæreren Hundert, som i nesten femti år har undervist i romersk historie og som henter sine idealer og moralske holdepunkter fra antikkens store menn. Hundert er fullt klar over likheten mellom de temaer han underviser i og våre dagers maktkamper og han merker på kroppen hvor vanskelig det er å etterleve egne idealer. Hundert opplever at flere av hans umoralske og mindre begavede elever vokser opp til å bli mektige menn, og Hundert blir selv manipulert av en av sine mest utspekulerte elever, Sidgewick Bell, både på kostskolen og over førti år senere, når industrimagnaten Bell prøver å bli valgt inn i Senatet.

Dette er helstøpte, mesterlig konstruerte noveller med levende karakterer, briljante observasjoner og små tankesprang som kiler i hjernen og setter handlingen i perspektiv. Canin skriver med en blanding av medfølelse og distanse som gir novellene en dybde og en stemning man vil savne når siste side er lest, selv om stemmene til disse mennene blir liggende og romstere i bakhodet en stund.

Ethan Canin Slottstyven Tiden, 1995 Oversatt av Kari Kemény Anmeldt av Mikael Godø

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 15/06-95, kl. 22.47 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.