I introduksjonen til romanen Crash skriver J. G. Ballard at vi allerede lever i verden styrt av ulike former for fiksjon. Fiksjonen er her allerede og forfatterens rolle er å oppfinne virkeligheten. I digital nettverkskultur som MUDs (Multi User Dungeons) kan flere være forfattere av en interaktiv fiksjon.
I begynnelsen på 80-tallet var MUDs et nettbasert spill for nerder og systemoperatører som kjedet seg. Idag er MUDs en sone for mange tusen cyber-nomader som prøver å finne sitt virtuelle selv. Selv om postmoderne teorier forlengst har erklært subjektet for dødt lever homo ludens på Internet.
Det første en spiller må gjøre i det hun entrer det virtuelle miljøet i en MUD er å konstruere en identitet gjennom tekst. Kjønn, alder, høyde, vekt, rase velges. Spilleren innkorporeres i et vev av tekster. I denne tekstbaserte sosiale interaksjonen kan spilleren være en karakter som er så fjern eller nær fra eget selv som ønskelig. Det finnes ikke noen annen verden enn den som fortløpende skrives. Her kan selvet prøves ut, stiliseres og tas tilbake. Selvet kan multipliseres og desentreres.
MUDs er ikke et postmoderne paradis. Designeren av rollespill lager regler og prosedyrer som er utilgjengelige for spillerene. Konflikter oppstår. En artikkel i Village Voice (New York) om LambdaMOO (MUD Objekt-Orientert) beskriver en virtuell «voldtekt». Livet inne i LambdaMOOs bygninger var preget av fred og fellesskap. Idyllen brytes midt i et party. Inn kommer en fet klovneaktig figur: Mr. Bungle. Beltespennen hans har teksten: ÇKISS ME UNDER THIS, BITCH!È Med hjelp av en voodoo dukke «voldtar» Mr. Bungle flere av de kvinnelige deltagerene. Sjokk og krise blant deltagerene. Dette førte til en omfattende debatt om etikk og normer i tekstbaserte virtuelle rom.
De nye nettverkskulturene kan være fleksible og åpne. De kan være komplekse og interaktive. Som vev i bevegelse. MUDs er eksperimenter som utfordrer binære begreper som natur - kultur, menneske - maskin, offentlig - privat og innenfor - utenfor. Med World Wide Web på Internett og utvikling av tredimensjonal immersiv datasimulering skapes soner som krever nye forståelsesformer.
Mennesket vil mer og mer bli en kyborg som må lære å leve i virtuelle soner. Samtidig trues kyborgens tilværelse. I Internett konfigureres viljen til virtualitet. Kyberlandskapet er ikke bare frisetting. Det er også en global arena av simulakrer med en virtuell politisk økonomi for Microsoft & Co.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]