Kinas brekkstang mot Sør-øst Asia

Kinas økte innflytelse i Burma er en brekkstang for innpass i hele regionen. Det frykter nå en rekke sør-øst asiatiske statsledere.

AV AUDUN AAGRE

-Kineserne har gjennom diplomati vunnet det de kommunistiske rebellene tapte på slagmarken. Idag kontrollerer kineserne Burma økonomisk, militært og strategisk, sier en diplomat i Rangoon. Samarbeidet med militærregimet i Rangoon har gitt Kina innpass i regionen de selv ikke maktet å erobre militært for ti år siden.

Fra militærmakt til diplomati

Kina og Burma fant hverandre i kampen mot de demokratiske kreftene i landene på slutten av 80-tallet. Etter det blodige nedslaget av demokratiopprøret i Burma i 1988, var Kina raskt ute med sympatierklæringer. Mens burmesere demonstrerte i gatene, undertegnet Beijing og Rangoon den første grensehandelsavtalen i 1988. Som motytelse var generalene i Rangoon tilsvarende tidlig ute med aksept av de kinesiske styresmaktenes håndtering av demonstrantene på den Himmelske freds plass i 1989. Denne gjensidige respekten la Burma åpen for kinesiske økonomiske og militære interesser. Etter opptøyene i Rangoon, hvor over 10.000 ble drept, ble det burmesiske militærregimet totalt isolert av det internasjonale samfunnet. Dette ble Kinas gyldne sjanse for en etterlengtet åpning i Sør-øst Asia. Rangoon trengte penger og våpen til kampen mot de mange gerilijagruppene, mens Kina ønsket tilgang til det indiske hav og økt inflytelse i regionen. Kinas taktiske skifte fra militær kamp til økonomisk diplomati var et faktum.

Bare noen få år tidligere hadde Kina støttet det burmesiske kommunistpartiets mangeårige kamp mot sentralregjeringen, økonomisk og militært. Kommunistpartiets hær var den mektigste av de mange væpnede opposisjonsgruppene med 15.000 velutsyrte soldater, og hadde lenge vært en verkebyll for det burmesiske regimet. Denne falt fullstendig sammen etter Kinas snuoperasjon. Slik sto Burma i takknemlighe til Beijing og kvitterte med gode betingelser for kinesiske handelsmenn og kinesiske militærinterresser.

Hemmlig overvåkning?

Den sagnomsuste byen Mandalay er blitt et hovedmål for handelen. Her har spenningen mellom nyrike kinesere og fattige burmesere blitt så sterk at mange frykter sosiale opprør. Men den regionale frykten for kinesisk dominans ligger i landets innpass til det indiske hav og Malacca-stredet. Vestlig og asiatisk etterretning har avslørt kinesisk militærvirksomhet på den burmesiske Coco-øya i Andamansjøen. Til tross for at kinesiske myndigheter benekter all kjennskap til saken, mener etterretningskildene å ha funnet bevis for en overvåkningsstasjon på øya ledet av kinesiske marineoffiserer. En spionsattelitt har avbildet en 150 fot høy lyttemast på Coco-øya, og den indiske marinen har observert flere kinesiske fartøyer i området. Samtidig ruster Kina opp den burmesiske marine, som fortsatt domineres av patruljeskip fra andre verdenskrig. Malacca-stredet er en av verdens travleste sjøpassasjer og samtidig hovedåren for krigsskip og handelsskip mellom Stillehavet og det indiske hav. Landene omkring er derfor bekymret over virksomheten på Coco-øya - da radarstasjonen gjør det mulig for kineserne å overvåke all skipstrafikk som passerer.

-Dette er strategiske trekk av stor betydning. Beijing ser på Burma som en vital buffersone i forholdet til India, sier David Shambaugh, professor i kinesisk politikk i London. Burmesiske myndigheter har på sin side reagert med å legge lokk på saken og sette munnkurv på de lokale styresmaktene på Coco-øya. Den videre administrasjonen ligger nå hos generalene i Rangoon.

Militær trussel?

Kinas sammenstøt med den vietnamesiske marine i 1988 hvor 70 mennesker ble drept og to krigsskip sank viste at Beijng er villige til å gå til militære aksjoner hvis nødvendig. En militær styrke på 2,9 millioner soldater illustrerer Kinas maktposisjon i det fjerne østen. Den bekyring sør-øst asiatiske ledere nå føler, uttrykkes i at de for første gang har invitert Kina til et møte om fred og sikkerhet i regionen. Ti statsledere i det sør-øst asiatiake økonomiske samarbeidet (Asean) vil delta på møtet i Bangkok i midten av desember. Det er forventet at spørsmålet om Kinas nære forbindelse til Rangoon vil bli diskutert. Det er særlig India som føler seg truet av den militære opprustningen i Andaman-sjøen. Lyttestasjonen på Coco-øya gjør det mulig å fange opp radiosignaler fra den indiske marinebasen på Port Blair. Samtidig kan kineserne nå overvåke skipsfarten i Bengalbukta, Malacca-stredet og det indiske hav. India har alltid betegnet det indiske hav som «sitt hav» og frykter derfor konsekvensene av den kinesiske tilstedeværelsen. I det indiske forsvarsministeriets årsrapport uttrykkes det bekymring for at «Beijing er involvert i utbyggingen av strategiske veier fra grensebyene til Burmas kyststripe». De sikter til utbyggingen av den historisk viktige «Burma Road» fra den sino-burmesiske grensen mot sørvest. Veien ble brukt til å frakte silke fra Chengdu i Kina til det sørlige Asia for 2500 år siden og på 1930-tallet bygde britene ut veien for å hjelpe kinesiske nasjonalister over fra den japanske invasjonen i Kina.

India har tidligere vært en av Asias sterkeste kritikere av State Law and Order Restoration Council (Slorc), militærregimet i Burmas offisielle navn. Men etter at Kinas nære dialog med Slorc utviklet seg til en konkret trussel mot Indias marinebaser, er dette bildet endret. I midten av april åpnet India og Burma offisielt grensehandelen seg i mellom etter tre tiårs isolasjon. Regelmessige møter og etterretningskontakt blir nå holdt blant annet for å slå ned på illegal grensehandel, motstandsbevegelsenes største inntektkilde. For India og Burma har samsvarende interesser. India ønsker å gjøre slutt på separatistbevegelsenes kamp i Assam, Manipur og Nagaland, mens Slorc ønsker en hardere linje mot studenter og eksilpolitikere som har søkt tilflukt i India. Burmesere i eksil bekrefter at forholdene i India har blitt vanskeligere etter at den diplomatiske kontakten ble opprettet.

Kritikken av det burmesiske regime er i ferd med å forstumme. Ifjor sommer ble Burma for første gang invitert til møte i Asean, og Thailand har fra Asean-landene fått støtte for sin «konstruktive engasjement"-politikk i forhold til Slorc. Burma, den tidligere britiske kolonien under det Øst-Indiske Selskap, er i ferd med å få en nøkkelrolle gjennom samarbeidet med Kina. Foruten India har også Vietnam og Laos undertegnet uavhengige vennskapsavtaler med militærjuntaen.

Imens ruller kinesiske lastebiler med våpen og varer til Mandalay og det indiske hav langs den gamle silkeveien, og de politiske lederne fra Manilla i øst til New Dehli i vest følger utviklingene med argus-øyne.


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Kinas brekkstang mot Sør-øst Asia

AV AUDUN AAGRE

Fra militærmakt til diplomati

Hemmlig overvåkning?

Militær trussel?

Artikkel automatisk generert, 09/06-95, kl. 10.55 redaksjon@morgenbladet.no Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.

Artikkel automatisk generert, 09/06-95, kl. 10.55 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.