[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Geopolitisk endring i ex-sovjet?

Er den geo-politiske likevekt på det gamle sovjetiske territorium i ferd med å bli forskjøvet eller rokkert?

AV IVAR MAGNUS RAVNUM

Avtalen om tollunion og fellesmarked som nå er inngått mellom Russland, Hviterussland og Kasakhstan kan være en indikasjon på det. Denne er meget overraskende, men og meget fordelaktig for alle parter - ikke minst for Russland, som igjen er truet av isolasjonisme og ytterligere økonomisk nød. Avtalen med Hviterussland sikrer russerne kontroll med den energitransport - olje- og gassledninger - som går vestover og som dermed knytter Jeltsins territorium nærmere til Europa. På russisk-kasakhisk side tillater denne avtalen russerne å ta del i utvinnelsen av de betraktelige oljerikdommene i Kasakhstan, samtidig som den styrker Russlands interessersfære østover i den del av det «nære utland» som blant annet grenser til Kina. Rent økonomisk forutsetter det felles marked mellom Russland, Hviterussland og Kasakhstan også en monetær union, som på sikt kan komme den meget hardt trengte rubelen til gode.

Sentral-asiatisk union?

Dersom denne avtalebegivenhet går i russisk favør, er begivenhet nummer to av langt mer tvilsom karakter, sett med russiske øyne:

Tre tidligere sentral-asiatiske sovjetrepublikker - Kasakhstan, Usbekistan og Kirgisia - har inngått en relativt tett allianse med sterke politiske undertoner. Et mellomstatlig råd bestående av de i dag tre selvstendige republikkers statsledere - Nasarbajev, Karimov og Akajev - danner toppsjiktet i den nye alliansens maktpyramide, mens to andre råd bestående av de samme republikkers statsministre, dernest utenriksministre, utgjør de to neste ledd på stigen. Den økonomiske basis for alliansen er en egen sentral-asiatisk bank, hvis fonds skal tilgodeseen rekke felles prosjekter for de tre republikker.

På det økonomiske plan har de to største og mektigste republikker Kasakhstan og Usbekistan både de største ressurser og de samme vanskeligheter. De har begge rike energikilder som nå tiltrekker utenlandske investorers oppmerksomhet, men lider under samme akutte mangel på kvalifisert arbeidskraft.

Uavhengighetserklæringene i samtlige tre republikker i 1991 hadde blant annet som mål å overbevise russerne, som inntil da hadde sikret sovjetisk Sentral-Asia hovedtyngden av regionens intellektuelle og tekniske kapasitet, at det ikke lenger var plass til dem her. Russerne ble betraktet som gamle koloniherrer av en muslimsk lokalbefolkning som følte seg ydmyket og redusert til en status som annenrangs borgere. Dette problemet sies å være spesielt akutt i Kasakhstan, der bare 47 prosent av befolkningen er kasakher, mens en nesten like høy prosent er russere.

For mer ansvarlige usbeker og kasakher er russisk nærvær både nødvendig (av kompetansemessige årsaker) og ikke ønskelig (av politiske årsaker). Det er for å komme av denne håpløse konfliktsituasjonen og skape en motvekt mot russisk dominans innen økonomi, næringsliv, teknikk og utdannelsesvesen at tre av disse sentral-asiatiske republikkene nå har slått seg sammen. Et prosjekt for utviklingen av hele det sentral-asiatiske territorium skal allerede være på trappene, utgått fra det øverste statslederråd. De tre republikkene har, med sine 40 millioner mennesker, med dette også skapt en solid motvekt mot eventuell fremtidig russisk dominans.

Men det er også sterke elementer av taktisk spill i disse nye konstellasjonene - særdeles tydelig illustrert via Kasakhstans som ved den ambitiøse president Nasarbajev gjerne vil spille førstefiolin i den nye sentral-asiatiske trojka. Samarbeidet er selvsagt positivt, men det er allikevel verdt å minnes et annet sentral-asiatisk toppmøte i Alma-Ata høsten 1991, der man kom til enighet om å danne et «Stor-Tyrkia» - som også skulle innbefatte nettopp de tidligere sentral-asiatiske sovjetrepublikkene.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 09/06-95, kl. 10.55 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.