Ukraina på offensiven

Praha (Morgenbladet): Nærmere tre år etter at den russisk-dominerte befolkningen på Krim-halvøya etablerte sitt eget Parlament, viser Ukraina nå klørne. Nylig annulerte Kijev grunnloven som Krim-parlamentet vedtok i 1992 og avsatte i praksis den Moskva-støttede «president» Jurij Meskov.

AV TERJE B. ENGLUND

Formelt var Krim en del av Russland inntil Nikita Khrustsjov i 1954 «forærte» halvøya til Ukraina. I realiteten hadde ikke dette noen betydning før Sovjetunionen gikk i oppløsning og Ukrania senhøstes 1991 etablerte seg som egen stat. To tredjedeler av halvøyas 2,7 millioner innbyggere regner seg som russere og ønsker tilslutning til moderlandet. Dette kravet tiltok i styrke etter at Ukraina i november 1992 brøt ut av rubelsonen og landets økonomi ble merkbart forverret. Krim-russernes krav har ved flere anledninger skapt sterke gnisninger mellom Ukraina og Russland. Forholdet ble ikke bedre etter at forhandlingene om delingen av Svartehavsflåten og skjebnen til marinebasen i Sevastopol gikk i stampe.

Moskvas reaksjon på grunnlovsannuleringen står imidlertid i dyp kontrast til fortidens aggressive tone. Overfor Reuter forsikret UD-talsmann Grigorij Karasin at Russland anerkjenner Ukrainas territoriale enhet, og at man på russisk side betrakter Kijevs vingestekking av krim-parlamentet som et indre, ukrainsk anliggende. Forklaringen på Moskvas forsiktige holdning er den forestående inngåelsen av en ukrainsk-russisk vennskaps- og samarbeidsavtale, som flere ganger er blitt utsatt. Avtalen er alt parafart, og den vil løse flere stridsspørsmål mellom Kijev og Moskva. Blant annet vil marinebasen i Sevastopol bli forpaktet til Russland, og offiserer som tjener i Svartehavsflåten skal selv få bestemme hvilken del av flåten de vil tilhøre.

Ukrainerne har funnet det ideelle tidspunkt for å valse opp med Jurij meskov og hans Moskva-støttede regime på Krim-halvøya. Offisielt begrunnet Kijev grunnlovsannuleringen med at parlamentet i Simferopol dagen i forveien hadde avsatt statsminister Anatolij Frantsjuk uten å ha konstitusjonell ryggdekning. En mer nærliggende forklaring er at Moskva for tiden er bundet på hender og føtter med Tsjetsjenia-konflikten. Kijev er vel vitende om at det Jeltsin behøver, er en utenrikspolitisk suksess i form av vennskapsavtalen med Ukraina - og ikke nok en eksplosiv konflikt i det «nære utland». Klokelig nok har Ukraina vært meget forsiktig i sin fordømmelse av blodbadet i Tsjetsjenia.

Selv om Kijev later til å ha satt en stopper for russisk separatisme på Krim-halvøya, er det nok av andre problemer å ta av. I 1994 fortsatte Ukrainas økonomiske nedtur med full fart. Av SUS-statene kunne bare Georgia, Moldavia og Tadsjikistan vise til verre tall. I det Øverste råd - parlamentet som ble valgt i fjord sommer - er 40 prosent av representantene uavhengige. Sjansene for at de skal dannes en funksjonsdyktig koalisjonsregjering er minimale, og landets reformorienterte president Leonid Kutsjma må føre en kontinuerlig kamp mot det gammel-kommunistiske parlamentsflertallet, som er helt i lommen på industri- og landbrukslobbien. Kutsjma har tatt sterkt til orde for at presidentens fullmakter styrkes i grunnloven som nå er under utarbeidelse. Hva det reformfiendlige Øverste råd går med på, er imidlertid en annen sak.

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 09/06-95, kl. 10.55 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.