![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Så gikk snøsmeltingen etter ketchupflaskeprinsippet: Først kommer ingenting, så kommer ingenting, så kommer alt.
40 prosent mere snø i fjellet, men innenfor det normale. Lave temperaturer i april og mai - men innenfor det normale. Relativt store nedbørsmengder, men innenfor det normale.
Det er god grunn for de flomrammede å spørre: Så hvorfor flyter huset mitt avgårde?
Kombinasjonen av uheldige omstendigheter har skapt det worst case-scenariet Østlandet har gjennomlevet de siste ukene. Spørsmålet blir om det norske samfunnet skal ta høyde for slike trippeluheldige omstendigheter, og i så fall: Hvem?
Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen har, uten tvil, opptrådt vaklende. Først er flomvarslene blitt holdt i en svært rolig tone, deretter eksploderte de og ble mye høyere enn hva som ble virkelighet lenger sør i områdene. Det er fristende å antyde inkompatanse, hvilket mange har gjort, la oss ihvertfall be om at prosedyrene for varsling gjennomgås nøye.
På motsatt front har kraftsosialistene rørt på seg og ser flommen som en god anledning til regulering.
Samtidig må det konstateres at mange bygder, byer og tettsteder ikke akkurat er utbygget med flomsikkerhet for øyet. Her har NVE et poeng: De karakteriserer flomperspektivet i mange kommunale reguleringsplaner som hårreisende fraværende.
Hvis dette er tilfelle, er selve utgangspunktet for flomvern det dårligst tenkelige.
Da blir det naturlige spørsmålet: Planlegger kommunene ut fra at «noen andre» skal sørge for flomsikkerhet? Lar fylkes- og statlige myndigheter elvene renne som om elvekommunene ikke har bygget i flomutsatte soner, hvilket de har, til de grader at det i Lillestrøm ligger 90-tallsvillaer i strandkanten?
Sannsynligvis litt av begge deler. Toppet med fromme ønsker om at flere uheldige omstendigheter ikke skal slå til samtidig.
For det er jo det behageligste - i hverdagen.
Ingen kjedelige naturinngrep. Ingen kjedelige begrensninger i utbyggingsmulighetene. Ingen vanskelige debatter. Ingen kostbare budsjetter å tenke på når vi også skal tenke på sosialsektor, utdannelsessektor...
Flommen får vi tenke på hvis den kommer - og det gjør vi. Vi snakker ikke om annet i noen uker. Og så glemmer vi den igjen.
Dette mønsteret må unngås. Det ufravikelige kravet må nå være at alle berørte parter, stat, fylker, kommuner, grunneiere, energimyndighetene kommer sammen og setter flom som hovedsak på dagsorden. Slik at ikke flomforebyggende arbeid blir et stebarn som kanskje blir nevnt når alle andre forhold er tatt hensyn til først.
Bare hvis et slikt arbeid gjøres grundig og med aksept fra alle parter, vil flommer kunne forebygges og skaderisikoen minimaliseres på et mer stabilt grunnlag enn soldater og dugnadsgjenger kan stå for, hvor heltemodige disse enn er.
lm
Morgenbladet konkluderte 26. mai med at det var en selvfølge at Maryam Azimi fikk bli i landet. Når namsretten har vedtatt noe annet, reagerer forfatterforeningens formann, Thorvald Steen, i berettiget harme. Han vil om nødvendig selv stå for innkvartering av Azimi. Også Torill Brekke, formannen i PEN-klubben, stiller sitt hjem til disposisjon.
Steen og Brekke handler ut fra de beste tradisjoner. Desto verre er det stelt med Oslo Namsrett.
Det er utrolig at retten kan opprettholde utvisningsvedtaket, nærmest i samme minutt som Gunnar «Kjakan» Sønsteby under 7.juni-markeringen noen kvartaler bortenfor i hovedstaden påpeker at det kampen for det frie ord er selve grunnpillaren i kamp for frihet og demokrati, mot tvang og overgrep.
lm
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]