[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Fantasiens flertydighet

Fugl Fønix dør og står opp igjen fra asken i Nordic Black Theatres Da fuglene kunne snakke spilt av skolens elever og regissert av den chilenske Rocco Petruzzi.
TEATER

TIRIL BRYN

Forestillingen er fargerik på flere måter. Skuespillernes ulike nasjonalitet, fuglekostymer, masker, stylter, flammesluking, bevegelse, dans og sang gjenspeiler inspirasjon fra flere tradisjoner enn den vestlige. Stykket bygger på diktet Mantic Uttaïr fra 1190 av den persiske Farid Uddin Attar. Den engelske Peter Brooks fra Shakespeare Company laget en versjon av Da fuglene kunne snakke som et resultat av en søken etter teaterets egenart og et oppgjør med det psykologiserte teateret. Brook var inspirert av den franske Antonin Artaud som mente at noen av menneskets dypeste erfaringer kan åpenbares gjennom menneskekroppen.

I dette stykket representerer fuglene det element i det jordbundne mennesket som vil ta av, fly og synge. Fuglene skal ut på en reise, for å finne fuglenes konge, Simorg. Hærfuglen bruker lang tid på å overtale de andre fuglene til å følge ham på denne reisen - de vil helst stelle med sine små liv, plukke stener, bo i bur eller synge kjærlighetsviser til rosen, som nattergalen.

Fuglene spør hærfuglen om hvorfor de må utsette seg for denne grusomt tunge reisen som de ikke en gang vet om de kommer tilbake fra, og han svarer med gåtefulle fortellinger som blir illustrert scenisk. Foreksempel fortellingen om slaven som elsker sin herskerinne over alt på jord. Herskerinnen sier til ham, du har to valg, reis bort fra byen eller la ditt hode bli hugget av. - Jeg velger å reise, svarer slaven og hans hode blir hugget av. Herskerinnen mener hans kjærlighet ikke var høy nok.

Gjennom fortellinger og underlige figurer fuglene møter på sin reise, tas publikum gåtefult med på en erkjennelsens reise. Vi møter alt fra mannen som ble sykelig opptatt av å ikke spise auberginer til sommerfugler som forelsker seg i talglysflammer. Fortellingene har eventyrets egenskaper, deres egentlige betydning forstås mer intuitivt enn intellektuelt. Det er en religiøs og filosofisk fabel som stiller de store spørsmål: orker man å bære den eksistensielle byrde? Våger man stille seg spørsmålet om hvorfor man egentlig er her på jorden? Skuespillerne viser en utrolig evne til å bevege seg som fugler. Bevegelser et sted mellom dans og teater. Det at alle bærer masker er med på å fremheve kroppens språk og teaterets egenart - som i dette tilfellet ikke er å presentere en fiktiv virkelighet, men fantasiens flertydige verdensbilde. Til tross for at det innimellom er litt vanskelig å få med seg hva skuespillerne sier, bør man oppleve fuglene snakke på Nordic Black Theatre i juni.

BT: HISTORIER: Prinsessen (Barbara Joner) forelsker seg i sin slave (Thomas Helseth) og tilbringer i hemmelighet èn natt sammen med ham.

Foto: Charles Michael

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 09/06-95, kl. 10.56 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.