[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Orrom!

TV er best på TV.
FILM

KJETIL KORSLUND

Komiserien «Lorry» har i flere år gått på svensk TV. Den har skapt delte reaksjoner. Delvis fordi den ikke er folkelig nok. At den er relativt politisk ukorrekt, er en ting. Større problem er det nok at Lorry ikke er inn med søt inn-med-teskje-humor. Mange av sketsjene ironiserer over forventningen til at det de skal gjøre er morsomt. Deres humor forutsetter derfor at man har et visst kjennskap til sjangeren.

Fordelen med TV-komedie, er at forventningshorisonten er lav. Ingen forventer seg virkelig noe morsomt på TV. Det er derfor vi sitter og ler av alle disse dumme TV-komediene; de er ikke så umorsomme som vi fryktet. Lorry er mer kynisk enn TV-underholdning pleier være (sketsjen med rensemiddelet som «fjerner all skitt» - også mørkhudede innvandrere, ble klippet vekk før den ble sendt til Montreux). Tragiske livsskjebner, rasisme, sexisme, geriatri-humor…alt dette har Lorry kunnet holde på fordi de alltid pakker sine sketsjer inn i crazy-innpakning. Hvis den hadde forsvunnet, ville serien sannsynligvis ha vært for ondskapsfull.

Problemet med å overføre en TV-suksess til film er stort. Det virker som om regissør Peter Dalle og hans kumpaner har ignort dette. Resultatet har blitt en film som absolutt har sine høydepunkter, men som totalt sett er en skuffelse. En lang serie med gags knyttet sammen på løseste vis, blir slitsomt, vitsene slår hverandre ihjel og man sitter hele tiden og venter på neste poeng som heller ikke blir så forferdelig morsomt fordi ingenting bygger videre på det som har blitt etablert tidligere i filmen (selv om det også her finnes «vandrende vitser» a la Monthy Pyton).

«Det börjar i Grekland med Theresias och Platon och sen är resten nutid med en kille som ska åka skidor med sin tjej fast hon har bedragit honom med en taxichafför så dom åker iväg istället och kommer till Schweiz och då blir det Tv och reklam innan vi hamnar med kaxiga killar och så går deres tjejer på krogen…»

TV-underholdning er best på TV.

Yrrol
Regi: Peter Dalle
Sverige 1994
TRIST SOM UTELIGGER: «Ja etter at Wittgenstein døde har mitt liv blitt tommere, men da tenker jeg alltid på hva Goethe sa…» Johan Ulveson og Suzanne Reuter.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 09/06-95, kl. 10.56 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.