Romkronologi

Seks kunstnere stiller ut i Samtidsmuseet, invitert spesielt under tittelen Seks fra Norden.

Utstillingen som åpnet i begynnelsen av juni rommer Øyvind Nygård, Ragna St. Ignadottir, Esko Männikkö, Anders Widoff, Hilmar Fredrikson og Inghild Karlsen. Verkene stilles ut midt iblant de øvrige deler av museets utstilling, og danner ikke en avdeling for seg. Man må lete seg frem til dem.

I en kort anmeldelse som dette må man gjøre et utvalg, og jeg begynner med Øyvind Nygårds skulptur i første etasje i det gamle bankpalasset. Nogle spatielle forhold fra Isabel Roberts liv skulle tilsi at skulpturen med et slikt navn oppsummerte en livshistorie, som om den lot seg gi et komprimert uttrykk gjennom en skulptur. En lagvis kronologi, som lot seg avdekke gjennom en sammensatt beskrivelse av enkelte vesentlige momenter, verdiget plass i en biografi. Ved første øyekast virker den skjevt skrånende, grønnhvite boksen som resultatet av en omkalfatring, der man umiddelbart søker tilbake til et utgangspunkt for å begripe hva figuren en gang var. Den vekker ønsket om en rekonstruksjon frem til et samlende tema som er utdypet eller forvansket, simpelthen fordi den ser så strandet ut. En elaborert og nøye sammensatt figur, som likevel gir følelsen av noe som er utsatt for et virus, som har forvansket dens opprinnelige struktur, gitt kvadratet en mutasjon. Det er en firdeling som har gjenspeilet seg selv gjennom en eller annen matematisk operasjon. Ved første øyekast en kasse, med fire ovale, knudrete, bombelignende objekter festet til kassens utstikkere. Dernest, når man setter seg for å ta objektet nærmere i øyesyn, ser man at det er en bygning, med skrånende tak, og de fire «bombene» blir sypresser som legger seg opp etter veggene på huset. Men først når bygningen sees, antar krigsmaskineriet form av sypresser, og en overgang mellom fallende tilintetgjørelse og himmelstrebende organisk vekst blir mulig ut fra hvilken retning man velger å se objektet fra. Inntil videre eksisterer de samtidig, og det romlige blir nøkkelen til å understreke forløp i noe som kan virke som en historie.

Noe ganske annerledes er finnen Esko Männikkö`s fotografier. Han velger sine motiver fra nordfinske bygdemiljøer, hjemme hos einstøinger eller gubber som lever sine enkle liv i små trehus. I utgangspunktet kan det virke som et sosialrealistisk prosjekt, men når farvene er som i «lucid dreaming» får de gamle skogssliterne et nærmest «astralt» preg - av glamour. Alt blir overveldende i lysintensitet, fra gamle kakao-bokser som tjener som nattpotte til mennene selv, og denne kontrast til det tradisjonelt traust sosialrealistiske setter sosialrealismen i et dissikerende temperamentsmessig perspektiv.

Installasjonen som presenteres av Ragna Ingadottir kan også gi assosiasjoner til disseksjon. En masse stående flasker, som dekker et kvadrat på gulvet, og over denne flaskegjennomsiktighet henger to stoffløse madrasser fra taket, skilt fra flaskene med glassplater som nøyaktig følger madrassene, men liggende på flaskene selv. Tre skjeletter av stoler, der bare stålben og rygg er tilbake, henger glanende ned fra veggen, mot glasset. Som om en ekstrem ryddighet har kalkulert ut sluttsummen av et alkoholisert liv, er bare en mulig assosiasjonsrekke. Det er isåfall refleksjonen av kalkulerende betraktning, verdiget et monument i seg selv, fremfor noen moralisering eller antydning til (sosial) kritikk. Flaskene beskyttes mot madrassenes nedfall, alskens kroppslige utsondringer, med glassplater, madrassene er nakne fjærer, stålkrøller som det vil være en pinsel å ligge på, men de svever bare i parallellt gelledd til alt det andre, som i første rekke er tomt. Om verket skal illudere en brå slutt eller kald forberedelse skal være usagt, men det peker i alle fall utover nåets handlende, menneskelige liv, hvilket illuderes av instellasjonens tittel, Hangover.

Arkipel: Seks fra Norden Museet for Samtidkunst 1. juni - 3. september

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 09/06-95, kl. 10.56 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.